Uærlighet i finansbransjen

Kronikk: En ny, internasjonal studie tyder på at uærlighet er mer akseptert i finansbransjen enn i andre bransjer, skriver professor Alexander Cappelen i DN 27. februar.

27.02.2015 - Alexander Cappelen

Nylig ble det avdekket at storbanken HSBC har hjulpet rike personer med å unndra skatt og lagt til rette for at våpenhandlere og smuglere kan bedrive lyssky virksomhet.

At toppsjefen i HSBC, Stuart Gulliver, denne uken har innrømmet å ha skjult millioner av dollar i en sveitsisk HSBC-konto, plassert via et selskap registrert i Panama, overrasket derfor ikke. HSBC-skandalen er bare den siste i en tilsynelatende endeløs rekke av skandaler i den internasjonale finansverden.

Subprime-krisen, en utløsende faktor for finanskrisen i 2007, var et resultat av den tvilsomme praksisen med å gi lån til folk med dårlig kreditthistorie. Deretter kom Libor-skandalen, hvor det ble avdekket at en rekke storbanker i lang tid hadde manipulert den viktige referanserenten London Interbank Offered Rate (Libor-renten).

Kort tid etter ble mange av de samme bankene ilagt en rekordstor bot på 4,3 milliarder dollar for omfattende manipulasjon av valutamarkedet. På toppen av dette har det vært en rekke historier med såkalte «rogue traders», forvaltere som har misbrukt sine posisjoner for egen vinning.

Også Norge har hatt sine finansskandaler. Røeggen-saken, hvor DNB ble dømt til å erstatte tap påført småsparere som følge av villende markedsføring av kompliserte spareprodukter, er kanskje det fremste eksempelet.

I lys av de regelmessige skandalene i den internasjonale finansbransjen er det nærliggende å spørre om det er noe fundamentalt galt med den. Er det noe med normene i finansbransjen som favoriserer uærlighet?

Dette spørsmålet danner utgangspunkt for artikkelen «Occupational norms implicitly favor dishonest behavior in bankers», nylig publisert i topptidsskriftet Nature. Forskerne, Alain Cohn, Ernst Fehr og Michel Maréchal, gjennomførte et økonomisk eksperiment for å undersøke om aksept av uærlighet er en del av forretningskulturen i finansbransjen.

I eksperimentet ble deltagerne, 200 bankansatte, bedt om å slå mynt og kron ti ganger. De fikk betaling avhengig av hvor mange ganger de rapporterte å ha fått «kron». Ingen kunne oppdage om den enkelte rapporterte korrekt, og de som var uærlige, kunne tjene opptil 1500 kroner.

Deltagerne ble tilfeldig delt i to grupper. I den ene gruppen ble deltagerne først stilt spørsmål om hva de gjorde i fritiden, og i den andre gruppen ble deltagerne stilt spørsmål om hva de gjorde i jobben. Ideen var at de som ble spurt om sitt yrke, ville bli mer bevisste de normene de forbandt med sin profesjonelle identitet.

Hvis deltagerne i begge gruppene rapporterte sannferdig, skulle de i gjennomsnitt rapportere at de fikk «kron» halvparten av gangene: et høyere gjennomsnitt ville være et uttrykk for uærlighet. Ved å sammenligne de to gruppene kunne forskerne dermed teste om det å bli minnet på sin profesjonelle identitet som bankansatt gjorde deltagerne mer eller mindre uærlige.

Resultatet var slående: Deltagere som ble minnet på sin identitet som bankansatt, var vesentlig mer uærlige enn de som ble spurt om sine fritidsaktiviteter.

Det samme eksperimentet ble også gjennomført med ledere fra andre bransjer. I snitt var ikke disse deltagerne mer ærlige enn deltagerne fra finansbransjen, men i motsetning til de ansatte i finansbransjen, ble ikke disse deltagerne mer uærlige når de ble minnet om hvilket yrke de hadde.

Resultatene tyder derfor på at finansbransjen har en forretningskultur med større aksept for uærlighet enn andre bransjer.

Så hva kan finansbransjen gjøre for å bedre bransjens forretningskultur og unngå fremtidige skandaler?

Storbanken Barclays satser på å gjøre sine ansatte mer bevisste på å følge lover og regler og har, i samarbeid med Cambridge University, startet et «Compliance Academy». Denne typen voksenopplæring er viktig, men neppe nok.

En del av løsningen må også ligge i utformingen av bonussystemene, slik at incentivene til å opptre uærlig svekkes. Trolig bør også straffesystemet endres slik at myndighetene i større grad straffer enkeltindivider og ikke bare bøtelegger selskapene.

Kronikken var på trykk i DN 27. februar 2015.