Gress og bladsalat

Kommentar: Veien til en løsning på klimaproblemet går ikke gjennom grønnere livsstil i Norge, skriver professor Victor Norman i Dagens Næringsliv.

17.08.2015 - Victor D. Norman

Jeg har alltid vært misunnelig på det moralske overtaket til folk som går Besseggen, spiser salat og sykler til jobben. Lenge var de heldigvis så få at misunnelsen var til å leve med.

Nå er de blitt så mange at det begynner å bli plagsomt, spesielt fordi det blir mer og mer vanlig at de som strutter av sunnhet også tar livsstilen sin til inntekt for bedre miljø og klima.

På individnivå er dette allikevel til å leve med. Noen hver av oss kunne sikkert ha godt av å få et litt grønnere kosthold og bevege oss litt mer både horisontalt og vertikalt, så det gjør ikke noe om vi nå og da får litt dårlig samvittighet i bilkøen hjemover fra jobben.

Det er verre når livsstil, naturmiljø og klima sauses sammen i en grønn røre av politiske partier.

La meg ta Miljøpartiet de grønne som eksempel - ikke fordi det er verre enn de andre påstått grønne partiene, men fordi det er tydeligst. MDG er for bedre livskvalitet, for mindre og grønnere forbruk, for bedre vern om natur og dyr, og for strenge klimatiltak. Alt sammen utmerkede ting.

Problemet er at partiet ikke fremstiller disse utmerkede tingene som alternativer man må velge, eller ihvertfall prioritere, mellom - de fremstilles som tre sider av samme sak.

Det er de ikke.

La meg ta livsstil og klima først.

I en verden som ikke skal slippe ut større mengder klimagasser enn det vi slipper ut i dag, må vi i den rike del av verden få en annen livsstil enn vi har nå. Vi må reise mindre, bo tettere, spise grønnere og kaste mindre. Så langt har MDG og andre grønne rett.

At det vil måtte bli slik når en god global klimapolitikk er på plass, betyr imidlertid ikke at veien til en løsning på klimaproblemet går gjennom en grønnere livsstil i Norge. De som måtte tro det, er like naive som de snille borgerne på 1800-tallet som trodde at de kunne løse fattigdomsproblemene i verden gjennom almisser og gode gjerninger.

Deres naivitet stengte den gang lenge for arbeidervern og velferdsordninger. Det vil koste verden dyrt om vi gjør en tilsvarende feil i klimaspørsmålet. At vi må velge mellom gode formål er enda tydeligere når det gjelder naturvern og klimatiltak.

Skulle vi i Norge foreta oss noe av virkelig betydning for klimaet, er det to ting som peker seg ut. Det ene er økt vannkraftutbygging. Det andre er forsert utvinning av naturgass.

Norge har vernet vassdrag med en kraftmengde tilsvarende rundt 50 TWh. Det er 25 prosent mer enn det samlede elektrisitetsforbruket i norske husholdninger. Om vi hadde bygget ut de vernede vassdragene og eksportert den ekstra kraften, kunne vi derfor erstattet kullbasert elkraft til mer enn seks millioner europeiske forbrukere.

Potensialet er enda større når det gjelder gassproduksjon. Mange forskere ser på naturgass som den mest effektive, klimavennlige overgangsløsningen mellom kull og fornybar energi. Noe av det mest klimavennlige vi kan gjøre, er derfor å oppdage og utvinne alt vi har av gassfelt så raskt som mulig.

Nå mener ikke jeg med dette å anbefale at vi skal skrote verneplanen for vassdrag og gi (bokstavelig talt) full gass på alle deler av den norske sokkelen. Min mening er bare å peke på at vi står overfor reelle og vanskelige valg mellom hensynet til naturmiljøet og hensynet til klimaet.

Det står selvfølgelig de grønne fritt å ønske seg at det ikke var slik, men det forandrer ikke på realiteten: På viktige områder må vi velge mellom naturvern og klima.

For de av oss som er genuint opptatt av klimaspørsmålet, burde derfor valget være greit. Vi kan stemme på partier som vil vel, men ikke skjønner at vi står overfor vanskelige valg, eller vi kan stemme på partier som erkjenner prioriteringsproblemet og har erfaring med å veie ulike hensyn opp mot hverandre.

Og hva livsstil angår, må det være nok at en pølse gir oss dårlig samvittighet fordi den er usunn, om den ikke skal påføre oss klimakvaler på toppen av det hele. Personlig har jeg allerede - uavhengig av tanker om miljø og klima; bare for å få litt mindre moralsk undertak på venner og kolleger - kjøpt plugin hybridbil, og jeg øver meg på å like salat.