Rådgiver av høyeste grad

Etter fem år med studier var Magne Krogstad Asphjell fortsatt ikke mettet på faglige utfordringer. - Det fine med å være stipendiat på NHH er at man blir inspirert til å strekke seg hver dag.

22.04.2015 - Knut André Karlstad. Foto: Siv Dolmen

Med god utsikt mot Aker Brygge og den enorme byggeplassen som en gang skal bli nytt nasjonalmuseum, sitter et trettitall rådgivere i Oslo Economics og jobber innenfor et bredt spekter av problemstillinger: samfunns- og konkurranseøkonomiske analyser, kost-nytte-analyser og helseøkonomi, for å nevne noen fagfelt.

Mange NHH-kolleger

Her jobber Magne Krogstad Asphjell, sammen med en rekke økonomer fra NHH. Denne våren skal Asphjell disputere for PhD-graden ved NHH.

- Jeg likte å grave meg ned i problemstillinger vi ble presentert for i siviløkonomstudiet. Temaet for den første artikkelen i doktoravhandlingen var det samme jeg skrev masterutredning om. Det ble fristende å prøve selv om det krever relativt mye, sier Asphjell, når han forklarer hvorfor det ble doktorgradsstudier og fire ekstra år i Bergen.

Beslutninger under usikkerhet

Avhandlingen ble levert i løpet av høsten og ligger nå inne til vurdering hos bedømmelseskomiteen. Tittelen er Irreversibility, uncertainty and inaction of firms and individuals.

- Jeg er ganske fornøyd med å ha fått tittelen såpass kort, smiler han.

I løpet av våren blir det disputas, før Asphjell endelig kan titulere seg med akademias høyeste eksamensgrad. Avhandlingen hans består av tre vitenskapelige artikler.

- Alle handler om analyse av beslutninger under usikkerhet. Forskningen er empirisk, altså dreier det seg om analyse av observert adferd, sier han.

Magne K. Asphjell sammen med NHH-kollegaer i Oslo Economics. Fra venstre Harald N. Bergh, Kaja Lorentzen, Gro M. Liane, Christoffer Bugge, Marit Svensgaard og Nina Halleraker.

Stifte familie

I de to første artiklene har Asphjell skrevet om bedrifters beslutninger innen investeringer, ansettelser og prising. Den tredje, derimot, handler om enkeltpersoners beslutning om å stifte familie.

- Det er samme måte å tenke på, samtidig som fertilitetsbeslutninger er helt ugjenkallelige. Det handler om hvordan kvinner spesielt gjør sine beslutninger, og hvordan de påvirkes av barnefødsler i sin nærmeste omgangskrets.

I forskningsarbeidet benytter han data for svenske arbeidstakere. Å studere adferd blant arbeidstakere på samme arbeidsplass er nyttig, mener Asphjell, fordi det er et godt eksempel på en veldefinert sosial gruppe.

Påvirket av kolleger

- I vår del av verden er arbeidsdeltakelsen blant kvinner høy. Derfor er det også naturlig å forvente at kolleger utgjør et viktig sosialt nettverk for potensielle mødre. Vår forskning viser også at kolleger har en ganske sterk innflytelse på fertilitetsbeslutninger.

- Gjennom den sosiale kontakten på arbeidsplassen kan kolleger kan ha en normativ innflytelse. I tillegg kan du gjennom kollegene for eksempel lære hvordan du kan kombinere arbeids- og familieliv, forklarer Asphjell.

Ville til Bergen

PhD-kandidatens motivasjonen for å studere disse effektene er at fluktuasjonene i fødselsrater kan være ganske store, og de følger konjunkturene.

- Et utrygt arbeidsmarked kan føre til at beslutningen utsettes, og sosial påvirkning kan skape multiplikatoreffekter som gjør at svingningene forsterkes, utdyper han.

I likhet med ganske mange andre var det litt tilfeldig at det ble Bergen og NHH i første omgang på Oslo-gutten.

- Jeg hadde økonomifag på videregående, Oslo handelsgym, men trodde kanskje jeg skulle bli ingeniør. Men så hadde jeg lyst til å flytte til Bergen, og så ble det totalt ni år på NHH.

Symposiet og UKEN

Asphjell fant seg fort til rette i Bergen og i studentmiljøet.

- Jeg var med i Symposiet og i redaksjonen under UKEN 06 og 08. Jeg var assisterende HR-sjef i Symposiet i 2007, og det var veldig morsomt. En veldig bekymringsløs tid og mange fine folk. Jeg tilbringer fortsatt mye tid sammen med folk jeg kjenner derfra, sier han.

Høsten 2009 gikk steget fra å være «vanlig» student til å bli doktorgradsstipendiat ved Institutt for samfunnsøkonomi. Så da studievennene forsvant i ulike retninger ut i verden, gikk han til høyblokka.

Færre utskeielser

- Mye av nettverket fra sivøk-studiet forsvinner jo ut av byen når man begynner på doktorgraden. Det er også noe helt annet å være stipendiat enn å være sivøkstudent. PhD-programmet gir ikke helt det samme rommet for utskeielser, da det innebærer en relativt stor arbeidsmengde, konstaterer han.

I løpet av stipendiatperioden fikk han et års forskeropphold på prestisjetunge Stanford University.

- De ansatte ved instituttene har store nettverk og er rause med å dele av kontaktene sine. Man får besøke universiteter hvor det faglige nivået er veldig høyt, og man kommer i kontakt med forskere som er ledende innenfor sine felt. Det fine med å være stipendiat på NHH er at man blir inspirert til å strekke seg hver dag, sier Asphjell.

Etter endt forskerutdanning er det ikke uvanlig å søke seg ut fra moderskipet. Det er fryktelig mange om beinet til faste forskerstillinger, og de fleste universitetene ønsker at kandidatene høster erfaringer eksternt. Magne Krogstad Asphjell dro tilbake til hjembyen og har siden 2013 vært ansatt hos Oslo Economics.

- Det er et rådgivningsmiljø for samfunnsøkonomi og økonomiske problemstillinger. Mange her har bakgrunn fra forskning. Alle er økonomer, veldig mange er samfunnsøkonomer, og noen er bedriftsøkonomer eller siviløkonomer fra NHH. Vi er vel en åtte-ni stykker fra NHH her, sier han.

Asphjell og kollegene hans understøtter i beslutningsprosesser og gir råd til beslutningstakere eller interessenter.

- Våre kunder er bedrifter, organisasjoner og myndigheter. Analysene kan for eksempel dreie seg om å kartlegge forventede effekter av potensielle tiltak, eller å vurdere hvorvidt gjennomførte tiltak har fungert etter hensikten, forklarer Asphjell.

Magne Krogstad Asphjell utenfor arbeidsplassen på Aker Brygge.

Mest analysearbeid

Dette er nok en karrierevei flere fra NHH kan kjenne seg igjen i, spesielt de som har valgt konsulentbransjen.

- Men jeg er nok relativt mye på kontoret sammenlignet med andre konsulenter, tror jeg. I min hverdag ligger mye av vekten på selve analysearbeidet, selv om vi selvsagt også bruker en del tid sammen med kunder og beslutningstakere, forteller han.

Men en PhD er ikke nødvendigvis nok til å bli en god rådgiver. Å kunne skrive og uttrykke seg godt er en stor fordel for både forskere og konsulenter.

Spisset kompetanse verdifullt

- Pedagogikk og formidlingsevne er viktig. Det er spesielt nyttig å kunne presentere komplekse problemstillinger og løsninger på en klar og god måte.

Ni års høyere utdannelse er snart over. Magne Krogsad Asphjell mener det absolutt er behov for spisset, akademisk kompetanse i næringslivet.

- Min erfaring tilsier at en spisset kompetanse er verdifull. Dette er ikke nødvendigvis knyttet til hvilket felt man har forsket innenfor. Metodene du har lært deg underveis, er minst like viktig. Kompetanse er i alle fall etterspurt, konstaterer han.

Artikkelen er publisert i NHH Bulletin nr. 1/2015 (issuu)