Fremtidens formuesskatt

Innlegg: - Jeg er ikke motstander av redusert formuesskattesats, men mener det vil være mulig med en vesentlig reduksjon i skattesatsen ved å utvide skattegrunnlaget, skriver Professor emeritus Terje Rein Hansen i et innlegg i Finansavisen 23. april 2015.

23.04.2015 - Terje Rein Hansen

Finansavisen hadde i går en artikkel om formuesskatten og debatten ved NHH. I artikkelen ble mine angivelige synspunkter gjengitt. Det er så mange unøyaktigheter at jeg vil benytte anledningen til å presisere hva jeg mener om skatten til Finansavisens lesere.

Etter å ha lest artikkelen kan man sitte igjen med det inntrykket at jeg er motstander av redusert formuesskattesats. Det stemmer ikke. Jeg mener det vil være mulig med en vesentlig reduksjon i formuesskattesatsen ved å utvide skattegrunnlaget.

I debatten på NHH presenterte jeg en skisse til et fremtidig formuesskattesystem. Forslaget innebærer økt formuesbeskatning av eiendom og vesentlig reduksjon i formuesbeskatningen av eksempelvis børsnoterte aksjer, bankinnskudd og obligasjoner. Dette er blant annet viktig for å gi incentiver til børsnotering av aksjeselskaper, samt til økt sparing i børsnoterte aksjer, aksje- og obligasjonsfond og bankinnskudd.

Mange «superrike», som i hovedsak har sin formue i andre sektorer enn ikke-børsnoterte eiendomsselskaper, vil med mine forslag oppleve en betydelig reduksjon i formuesskatten.

Den vedtatte skjerpede formuesbeskatningen av eiendom innebærer at regjeringen er i ferd med å gjennomføre deler av Scheel-utvalgets forslag til endring av verdsettelsesreglene i formuesbeskatningen. På denne bakgrunn konkluderer jeg at regjeringen har bestemt seg for å beholde formuesskatten, men å redusere satsene. Det resulterende provenytapet tas inn ved å utvide skattegrunnlaget.

Jeg legger videre til grunn at den statlige delen av formuesskatten vil bli avviklet. Et fremtidig formuesskattesystem for å dekke inn den kommunale delen av formuesskatten vil ha følgende elementer:

1. Verdsettelsesregler Scheel-utvalgets forslag til endrede verdsettelsesregler. Dette vil øke skattegrunnlaget for formuesskatten vesentlig. Økte ligningstakster for egen bolig må sees i sammenheng med at bunnfradraget økes.

2. Bunnfradrag Fordelingen av formuesskatten er svært skjev. En vesentlig økning av bunnfradraget er kostbar. I første omgang økes derfor bunnfradraget kun til 2,2 millioner krone, i hovedsak som kompensasjon for at ligningstaksten for egen bolig øker.

3. Skattesats I første omgang reduseres skattesatsen til 0,7 prosent. I realiteten er da eksempelvis satsen for børsnoterte aksjer, bankinnskudd og obligasjoner, som verdsettes til 80 prosent av markedsverdi, redusert fra 1,1 prosent i 2013 til 0,56 prosent (0,8 x 0,07). Denne skattesatsen er uavhengig av om de aktuelle eiendelene eies direkte eller via et aksjeselskap.

De endrede verdsettelsesreglene vil kunne medføre en ytterlig reduksjon i skattesatsen. Dette vil være avhengig av prioritering av økt bunnfradrag kontra lavere skattesats.