Hollandes høyredreining

Indre stridigheter om EUs innstrammingspolitikk har ført de franske sosialdemokratene ut i en krise, skriver postdoktor Anje Müller Gjesdal i Klassekampen 4. september.

04.09.2014 - Anje Müller Gjesdal

Forrige mandag ble det kjent at Frankrikes statsminister Manuel Valls, i samråd med president François Hollande, hadde bestemt seg for at regjeringen skulle gå av på bakgrunn av en sterk intern splittelse om den økonomiske politikken. Både Valls og Hollande tilhører det sosialdemokratiske Sosialistpartiet (PS), som nå går gjennom en alvorlig krise.

Mens Valls og Hollande representerer partiets høyrefløy, og har fremmet omfattende innstrammingstiltak i tråd med EUs linje, ønsker opprørerne å slakke på denne politikken for å stimulere økonomisk vekst og redusere den høye arbeidsledigheten.

Da tidligere finansminister Arnaud Montebourg og utdanningsminister Benoît Hamon gikk offentlig ut og kritiserte kuttlinjen rant begeret over. Valls og Hollande bestemte seg for å skifte ut regjeringen for å kvitte seg med bråkmakerne.

Bakgrunnen for konflikten er at det står dårlig til med den franske økonomien. To kvartaler på rad er det registrert nullvekst, og med en arbeidsledighet på 9,7 prosent og en ungdomsledighet på 23 prosent er situasjonen alvorlig. Folk flest har mistet troen på det politiske lederskapet, og en fersk meningsmåling viser katastrofale tall for PS.

Bare 17 prosent er fornøyde med presidentens innsats. Heller ikke statsminister Valls gjør det spesielt bra med sine 36 prosent, som innebærer et fall på ni prosentpoeng i løpet av august.

I en slik situasjon er det ikke overraskende at kritikken av innstrammingspolitikken får rev i seilene. Opprørerne ønsker seg en mer sosialt orientert, Keynesiansk politikk. Med dette slutter de seg til en rekke økonomer og politikere, i Frankrike så vel som i utlandet, som påpeker at innstrammingspolitikken ikke har gitt den ønskete veksten i Frankrike eller EU for øvrig. I tillegg har den ført til hardere kår for mange.

Den nye regjeringen som Valls presenterte tirsdagen etter markerer en klar høyredreining av den økonomiske politikken. Et tydelig tegn er valget av Emmanuel Macron som ny finansminister. Macron regnes i likhet med Valls for å tilhøre høyresiden i PS.

Ikke minst har hans yrkesbakgrunn i forretningsbanken Rothschild blitt tolket av motstanderne som et signal om at finanskapitalen nå har en hånd på rattet i fransk økonomisk politikk. Mange på venstresiden oppfatter dette som en liberalistisk saus på en sosialistisk regjering. Arbeidsgiversiden har på sin side allerede stilt seg positiv til utnevningen.

Ut over høyredreiningen, er det imidlertid verdt å merke seg at Najat Vallaud-Belkacem ble forfremmet til Frankrikes første kvinnelige utdanningsminister. Det gir et klart signal om at PS' arbeid mot diskriminering på grunnlag av kjønn og seksuell orientering videreføres. Dette har tidvis vært kontroversielt i det fremdeles konservative Frankrike.

Vallaud-Belkacem har som tidligere likestillingsminister vært omstridt, blant annet fordi hun innførte opplæringsprogrammer om likestilling i grunnskolen. Hun har marokkansk bakgrunn og er med sine 36 år en av regjeringens yngste. Slik sett er denne regjeringsutnevnelsen, med likt antall kvinner og menn (eller ni menn og åtte kvinner hvis en regner med Valls) et tegn på at regjeringen holder seg til venstre på noen områder, om enn ikke i den økonomiske politikken.

Ferske meningsmålinger viser at mens et flertall støtter beslutningen om å kvitte seg med den brysomme finansministeren Montebourg, er folk flest svært pessimistiske med tanke på veien videre. Hele 80 prosent mener at regjeringens økonomiske politikk verken er klar, effektiv eller rettferdig. Dette gjelder også for et flertall på venstresiden.

De politiske etterdønningene av regjeringsskiftet er ennå uklare. Med en splittelse mellom høyre- og venstresiden i PS kan regjeringens flertall i nasjonalforsamlingen stå i fare. I verste fall ville en slik situasjon medføre at presidenten må oppløse Nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg. Valls har erklært at han vil søke et tillitsvotum fra nasjonalforsamlingen. Det vil bli en spennende høst.

På lengre sikt reiser konflikten en rekke spørsmål om hvilken retning Frankrike skal ta de nærmeste årene. For det første dreier det seg om en posisjonering internt i PS med tanke på presidentvalget i 2017. Hvem skal være PS' kandidat - dagens ledere eller tidligere finansminister Montebourg som representerer opprørerne? Montebourg var nemlig også med i kappløpet i forkant av forrige presidentvalg, men måtte se seg slått av Hollande. Kanskje vil dagens konflikt åpne for at han kan komme tilbake som en mer relevant og aktuell kandidat.

På en mer overordnet plan dreier det seg om hvilken vei Frankrike skal ta i den økonomiske politikken. Vil de fortsatt følge innstrammingslinjen, eller er det på tide å myke opp? Den nye regjeringens sammensetning tyder på at sparelinjen har vunnet frem. Men paradoksalt nok kan det også tenkes at regjeringsskiftet vil bringe venstresiden og kritikerne av innstrammingspolitikken på offensiven.

De siste dagenes hendelser har satt søkelyset på kritikken, og motstanderne har fått fram sine argumenter og vist at det ikke er noe konsensus rundt denne linjen. Dette kan danne grunnlag for nye allianser i nasjonalforsamlingen, og det vil bli spennende å følge utviklingen når regjeringens budsjetter skal vedtas.