Den absurde skattepolitikk

Glem debatten om formuesskatten. Det er andre deler av Norges skatte- og avgiftspolitikk som nesten alle med sunn fornuft vil kalle ineffektiv og urettferdig, skriver postdoktor Johannes Mauritzen i BT 8. september.

08.09.2014 - Johannes Mauritzen

De siste månedene har det vært en opphetet debatt om formuesskatten mellom noen av mine kolleger på NHH på den ene siden, og Norges kjemperike på den andre. Men egentlig er formuesskatten uten stor betydning. Det er få i Norge som blir berørt av den og den står for bare en ubetydelig brøkdel av landets samlede skatteinntekter.

Samtidig er det flere deler av Norges skatte- og avgiftspolitikk som berører en stor del av befolkningen og som nesten alle mennesker med sunn fornuft ville kalle ineffektiv og urettferdig. Jeg gir to eksempler, men flere finnes.

Det første er skattelette for dem som reiser mye til utlandet og drikker mye alkohol. Politikken strider i så stor grad mot norske rettferdighetsverdier at den har til og med fått et utenlandsk navn: Taxfree. Fremskrittspartiet, som mener at de står for en mer rettferdig skattepolitikk, har nylig økt den avgiftsfrie kvoten fra tre til 4,5 liter vin.

Et liten regnestykke: Vanlig norsk avgift på en flaske vin med 13 prosent alkohol er ca. 44 kroner. Om man tar sin fulle kvote så betyr det skattelette på 265 kroner. En forretningskvinne som reiser til utlandet i snitt to ganger pr. måned kan da få mer enn 6000 kroner i skattelette pr. år. Den særnorske taxfree-ordningen burde avskaffes og forenes med vanlige EU-regler. Om Fremskrittspartiet og Høyre ønsker seg lavere skatt på alkohol, så kan det enkelt og rettferdig gjøres ved å senke alkoholavgiften.

Merkelig skattepolitikk oppstår ofte ut fra gode intensjoner. Norge er nå verdens ledende elbilland. Dette er i seg selv positivt, men avgiftspolitikken som har ført til situasjonen er dårlig. Selv har jeg verken bil eller førerkort. I stedet bruker jeg en svensk bysykkel for å komme meg til jobb hver dag. I det siste har jeg vurdert å kjøpe en dansk lastesykkel, selvfølgelig med en elmotor montert for å hjelpe til i noen av de bratte bergenske bakkene.

Om jeg skulle bestille denne sykkelen må jeg betale vanlig toll på 25 prosent. Det er greit: Man må betale toll på det meste som er importert. Bortsett fra elbiler. Du kan også få tollfrie skinnseter og lydanlegg - hvis de er installert i en Tesla. I Norge er det slik at jo dyrere elbil du kjøper, dess mer får du i skattelette.

Toll burde betales på elbiler og bilavgiften forenes med vanlige norske regler basert på CO2-utslipp og vekt. Om politikerne vil gi et ekstra insentiv til elbilkjøp, kan man følge praksisen i USA, og gi en fast rabatt på for eksempel 50.000 kroner. Det gjør det gunstigere å kjøpe en liten elbil enn en svær Tesla.

Rettferdig skattepolitikk er viktig. I kontrast til Hellas og Italia betaler nordmenn stort sett den skatten de skal. Vi føler at vi får noe tilbake fra det som betales inn i form av et velfungerende samfunn. Vi har også inntrykk av at alle andre også betaler sin del inn i potten. Skatte- og avgiftspolitikk som oppleves som vilkårlig svikter dette viktige grunnlaget for samfunnet vårt og bør endres snarest.