Utjevning i Europa
Europas økonomiske vekst drives av at fattigere land og regioner tar igjen de rikere.
24.10.2014 - Bendik Støren. Foto: Siv Dolmen
- Den økonomiske veksten i Europa er først og fremst drevet av at nyere EU-land i Sentral- og Øst-Europa tar igjen de rikere landene. Dette er land som Polen, Ungarn, Kroatia, Estland, Latvia og Litauen med flere.
Det sier professor Gernot Doppelhofer ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH.
For de mer etablerte EU-landene i vest finner vi den samme dynamikken innad i landene, sier Doppelhofer, der fattigere landsdeler vokser mer enn de rikere.
1995-2005
Sammen med internasjonale forskerkolleger har Doppelhofer undersøkt 48 mulige avgjørende faktorer for vekst i Europa. Utgangspunktet er historiske data fra 1995 til 2005 for 255 regioner i EU. I Norge ville en region tilsvart et fylke.
Undersøkelsen er oppsiktsvekkende, ikke bare fordi den slår fast hvilke faktorer som er avgjørende for vekst, men også fordi ingen tidligere har testet så mange mulige vekstfaktorer mot faktiske data. Forskjellige teorier har stått mot hverandre og gitt forskjellige svar.
- Med denne brede undersøkelsen har vi kunnet luke ut teorier som ikke holder vann i møte med dataene, sier Gernot Doppelhofer.
Fullstendig agnostiske
Medforfatter av artikkelen, professor Jesús Crespo Cuaresma fra Wirtschaftsuniversität Wien, mener dette er et av de viktigste bidragene i artikkelen.
- Spørsmålet om hvorfor noen regioner blir rikere enn andre, finnes det hundrevis av forskjellige teoretiske svar på. Vi bestemte oss for å være fullstendig agnostiske og teste disse teoriene mot data fra virkeligheten, sier Cuaresma.
Et av hovedfunnene er at det er forbausende få faktorer man med sikkerhet kan si at spiller en rolle. Av de 48 mulige faktorene er det kun tre som står igjen som robuste vekstfaktorer, nemlig regionens inntektsnivå i utgangspunktet, andelen arbeidstakere med høyere utdanning og om hovedstadsbyen er lokalisert i regionen eller ikke.
Inntekt og innhenting
- Inntektsnivået en region har ved starten av undersøkelsen, er en robust faktor for vekst, med negativt fortegn. Det vil si at en rik region, for eksempel Sveits, vil vokse saktere enn en fattigere region, for eksempel Romania. Farten de fattigere områdene tar innpå de rikere med, er omtrent 2 prosent per år. Dette vil si at etterslepet vil være halvert etter rundt 35 år, forklarer Doppelhofer.
Dette funnet samsvarer også med farten andre har funnet i andre områder, som USA og Japan.
- Årsaken til dette er at det er vanskeligere å skape økonomisk vekst gjennom for eksempel ny teknologi, enn det er å ta i bruk noe som allerede virker. Slik sett er det lettere å ta igjen enn å flytte grensene videre, sier Jesús Crespo Cuaresma.
Forskerne finner den samme effekten innad i de rike landene i vest, der fattigere regioner vokser raskere enn de rikere. Dette gjelder derimot ikke for landene i Sentral- og Øst-Europa.
- I øst er tilfellet oftere at vekstregionene, som gjerne sammenfaller med hovedstedene, suser av gårde og tar igjen resten av Europa. Dette forklarer konvergensen mellom landene. De fattigere regionene i Øst-Europa blir hengende igjen, sier Doppelhofer.
Periferi henter inn
I litteraturen er dette fenomenet kjent som Williamson-hypotesen. Veksten skal ifølge denne teorien være sterkest på et tidlig stadium og er ofte veldig sentrert, mens de perifere regionene blir hengende etter. Når sentraene modner, henter periferien inn forspranget.
- Ifølge denne teorien opplever Øst-Europa den samme prosessen som i vest, men befinner seg på et tidligere stadium, sier Cuaresma.
Folkevandringer spiller også en sentral rolle i denne dynamikken. EU har lenge fått kritikk for at mobiliteten over landegrensene ikke er særlig god for arbeidstakere, og at det i praksis ikke er ett felles arbeidsmarked. Men innad i landene flytter folk lettere på seg, og tendensen til å flytte fra distriktene og inn til mer urbane områder passer med modellen ovenfor.
Utdanning
En annen faktor som står igjen som robust og relevant, er andelen arbeidstakere med høyere utdanning.
- Estimatet vårt her er at en økning på 10 prosent flere arbeidstakere med høyere utdanning i befolkningen medfører 0,6 prosentpoeng høyere årlig vekst. Økt utdanning er altså helt klart en lovende vei å gå for å øke den økonomiske veksten, sier Doppelhofer.
Dette, mener NHH-professoren, gir klare råd om hva politikere i land med lavere gjennomsnittlig utdanning bør bruke penger på.
- Utdanning henger også sammen med andre faktorer, som teknologioverføring fra andre land. En region med flere utdannede mennesker vil lettere klare å ta i bruk ny teknologi, legger Cuaresma til.
Hovedstad
En tredje robust faktor som kjennetegner regioner i vekst, er rett og slett at regionen huser hovedstaden. I hovedstadsregioner er veksten gjennomsnittlig 1 prosentpoeng høyere enn i ikke-hovedstadsregioner.
- Dette gjelder også når vi korrigerer for byenes størrelse og andre faktorer. Det at byen er det administrative sentrum, ser ut til å gi en ekstra vekstimpuls, sier Cuaresma.
- Dette er igjen også mest typisk for regionene øst i Europa. Men det er ikke så rart siden det er der det meste av veksten foregår, sier Doppelhofer.
Han understreker at forskerne er forsiktige med å slå fast årsakssammenhenger. Han mener likevel at resultatene gir en indikasjon på hva som kan være underliggende kausale sammenhenger.
To modeller stemmer
Forskerne trekker frem to teorier for økonomisk vekst som er konsistent med funnene i studien: nyklassisk og endogen vekstteori.
- Den nyklassiske teorien sier at en fattig region vil ha relativt mindre kapital enn arbeidskraft. Da vil det knappeste godet, altså kapitalen, bli mer effektiv og gi et høyere grenseprodukt. Dermed får investorer et incentiv til å flytte kapital fra rike land med lavt grenseprodukt på kapital til områder der grenseproduktet, og dermed avkastningen, er høyere, sier Doppelhofer.
Også teorien om endogen vekst stemmer med tallene i studien. Her passer funn om gevinster fra kunnskaps- og teknologioverføring og den tydelige effekten av økt utdannelsesnivå i arbeidsstokken godt inn.
- Det er altså fortsatt flere modeller som kan anvendes, slår Cuaresma fast.
Les mer om Gernot Doppelhofer
Denne artikkelen ble første gang publisert i NHH Bulletin nr. 3/2014
Gernot Doppelhofer
Foto: Siv Dolmen
|
