Rettferdighet på hjernen

Vi er villige til å ofre egen inntjening for å sikre at penger blir fordelt rettferdig, viser ny hjernestudie fra NHH og UiB. For første gang i Norge har forskere studert hvordan hjernen reagerer på fordeling av penger.

19.10.2014 - Tekst: Solrun Dregelid (UiB) og Øyvind Torvund. Foto: Siv Dolmen

I hjernen er det et område hvor vi kan studere hva folk føler når de blir konfrontert med inntektsfordelinger. Dette området i hjernen heter striatum og er vårt belønningssenter.

- Hjernen vår setter pris på både penger og rettferdighet. Begge deler påvirker aktiveringen i hjernens belønningssenter. Dette kan forklare hvorfor mange er villige til å ofre penger til seg selv for å oppnå en mer rettferdig fordeling, sier professor Alexander W. Cappelen fra forskningsgruppen The Choice Lab ved institutt for samfunnsøkonomi på NHH.

Publisert i prestisjetidskrift

Sammen med professorkollegene Bertil Tungodden og Erik Ø. Sørensen tok han kontakt med hjerneforskerne Kenneth Hugdahl, Karsten Specht og Tom Eichele for å finne et bevis i hjernen for at vi aksepterer ulikhet så lenge den er rettferdig.

«Beviset» ble publisert i det anerkjente tidskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS) den 13.oktober.

- Vi fant at striatum aktiveres mer dersom ulik fordeling av inntekt vurderes rettferdig, enn dersom den vurderes som urettferdig, sier Kenneth Hugdahl, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved UiB.

Bakgrunnen for studien var en artikkel i Nature hvor en amerikansk forskergruppe hadde funnet et bevis i hjernen på at folk misliker ulikhet.

Reagerte på tolkning

Forskerne som skrev Nature-artikkelen hadde kommet frem til dette ved å redusere ulikhet, for deretter å se at striatum ble aktivert.

- Vi reagerte på tolkningen i Nature. Grunnen var at vi i andre studier hadde funnet at mennesker aksepterer ulikhet som reflekterer forskjeller i innsats. Vi ønsket derfor å finne beviset for dette i hjernen, og dermed tilbakevise konklusjonen i Nature-artikkelen, sier Cappelen.

Studiene Cappelen referer til ble publisert i tidsskriftene Science og American Economic Review. Slik kom altså den første norske nevroøkonomiske studien i gang.

Ulik arbeidslengde

Studien ble gjort som et eksperiment på 47 mannlige forsøkspersoner. Først ble forsøkspersonene satt til å gjøre noen rutinepregede arbeidsoppgaver i enten 30, 60 og 90 minutter.

Deltakerne ble så koblet sammen i par slik at de to deltakerne i hvert par alltid hadde jobbet i to timer til sammen.

Deretter ble hjerneaktiviteten deres målt i en MR-maskin. Mens aktiviteten i striatum ble observert, fikk mennene opp 51 ulike forslag til fordeling av lønn mellom seg og en annen. De ble så bedt om å vurdere disse fordelingene.

Et eksempel kunne være: Du arbeidet 30 minutt. En annen arbeidet i 90 minutter. Du tjener 120 kroner, mens den andre tjener 880 kroner. Hvordan liker du dette utfallet?

Små kjønnsforskjeller

Hvordan mennene likte utfallet skulle vurderes på en skala fra -5 til + 5 hvor - 5 var svært dårlig og + 5 var svært godt.

Gruppen besto av bare menn fordi jo likere en gruppe er, dess lettere er det å se effekten av de forskjellene man gjør i eksperimentet - i dette tilfellet ulik arbeidstid.

Cappelen presiserer at det ikke er grunn til å tro at resultatene ville vært vesentlig annerledes for kvinner. Dette blant annet fordi tidligere studier har vist at det ikke er store forskjeller på hvordan kvinner og menn oppfatter rettferdighet og ulikhet.

Belønningssenteret ble aktivert

Forskerne fant at striatum ble påvirket av i hvilken grad inntektsfordelingen ble opplevd som rettferdig. Mer rettferdighet hadde samme type effekt i striatum som mer penger til seg selv.

For eksempel ble striatum i liten grad aktivert dersom forsøksperson fikk høyest lønn, selv om han bare hadde jobbet i 30 minutter og den andre hadde jobbet i 90 minutter.

- Dette tror vi skjedde fordi belønningssenteret ble aktivert av pengene, men den urettferdige fordelingen trakk i belønningen noe ned igjen, sier Karsten Specht, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved UiB.

Gir viktig innsikt

- Dette viser at folk verken er fullkomne helgener som bare er opptatt av rettferdighet eller fullkomne egoister som bare er opptatt av penger til seg selv, legger Cappelen til.

- På hvilken måte kan resultatene være nyttige for samfunnet?

- Det er viktig å forstå grunnlaget for vår rettferdighetssans fordi veldig mange politiske beslutninger handler om hvilke typer ulikheter vi kan akseptere. Skal man ha oppslutning rundt skattesystemet for eksempel, er det viktig at det sammenfaller med det folk opplever som rettferdig, sier Cappelen.

Hele forskningsartikkelen kan du lese her: Equity theory and fair inequality: A neuroeconomic study.

Her er NHH- og UiB-forskerne som står bak den første nevroøkonomiske studien i Norge. Fra venstre Karsten Specht, Bertil Tungodden, Kenneth Hugdahl, Alexander W. Cappelen og Erik Sørensen. Tom Eichele var ikke tilstede da bildet ble tatt.