Ledertypen

- Jeg tror ikke du blir ledertype fordi du har vært studentleder. Jeg tror du blir studentleder fordi du er en ledertype, sier Kari Olrud Moen.

15.10.2014 - Knut André Karlstad. Foto: Monica Larsen

I Bjørvika, midt i Oslos stadig voksende fasade, holder DNB-konsernet hus. Fordelt på tre bygg jobber det ca. 4000 mennesker i hovedkvarteret til det som er Norges største finanskonsern. Kari Olrud Moen er én av dem. Hun er ingen finansakrobat, men må allikevel beherske balansekunsten både på og utenfor jobben.

Den tidligere sangartisten, kjernestyrelederen og statssekretæren har hatt en spennende karriere så langt. I dag har hun tittelen konserndirektør Produkt.

Få typiske arbeidsdager

- I den tittelen ligger livsforsikring, skadeforsikring og DNB Finans, med blant annet kredittkort og billån. Jeg er medlem av konsernledelsen og har hatt denne jobben i ca. 1,5 år. Tidligere hadde jeg ansvar for DNBs konsernstrategi, forklarer Olrud Moen.

Det er ganske åpenbart at det ikke finnes så mange «typiske» arbeidsdager i en slik stilling. I dag kommer hun rett fra styremøte i livselskapet - et selskap med 250 milliarder i forvaltningskapital. Det er ganske mange nordmenns pensjonspenger.

- Vi har akkurat diskutert kapitaliseringen og reguleringer, noe som i denne bransjen skjer i praktisk talt hvert eneste møte. Det er en del av jobben. Mye handler om endringer: nye reguleringer, nye rammebetingelser og nye kundebehov. Alle skal over fra tradisjonelle ytelsesprodukter til innskudd. Vi må ta hensyn til det, hjelpe kundene og håndtere konsekvensene.

Alltid online

Effektene fra finanskrisen merkes fortsatt. Nå handler det mest om å innrette seg etter tidens nye krav, men da det stod på som verst var det ganske heftig å jobbe i bank.

- Høsten 2008 husker jeg på én måte veldig godt og på en annen måte nesten ikke, fordi det var så veldig intenst. Selv de som vært her i banken i mange år, tror jeg ikke helt skjønte hva som skjedde da, sier Olrud Moen.

- Hva lærte dere av finanskrisen?

- Personlig: Krisehåndtering, å holde hodet kaldt, ta én ting om gangen, holde teamet sammen, oppsummerer hun, og fortsetter: - Generelt for bransjen: Fokus på økt soliditet, et helt annet fokus på hvordan systemet er bygget opp. Både hva vi og myndighetene gjør. Det er en helt annen verden, sier hun.

Bygge grunnkapital

For bankens del handler det i bunn og grunn om å bygge opp grunnkapitalen.

- Vi har bygget for 76 milliarder på seks år. Da må du tjene litt penger. Hvordan skal vi gi kundene et godt og konkurransedyktig tilbud og samtidig oppfylle myndighetskravene? Og det står heller ikke akkurat stille på den teknologiske fronten.

For konserndirektøren munner det ut i en krevende balansegang mellom endringer i kundeadferd, teknologi og rammebetingelser. Det eneste som er sikkert er at ting endrer seg og kommer til å fortsette å endre seg. For en konserndirektør betyr det mye ansvar og mye jobb. Kari Olrud Moen er sjelden offline.

- Jeg har jo jobbet mye, og spesielt når man har to barn, mann og hund må man balansere. Det er veldig viktig for meg. Men jeg tåler å jobbe mye. Jeg vil ha det spennende og være med. Jeg skrur aldri av mobilen og er ikke stresset for det. Fleksibilitet er mest av det gode, tenker jeg. Avkobling gjør hun helst sammen med familien på fjellet, med eller uten ski på beina.

- Jeg trenger ikke dra lenger enn til Sjusjøen for å «melde meg ut».

La politikken på hylla

Før DNB-karrieren jobbet Kari Olrud Moen i Finansdepartementet i to omganger. Hennes første jobb etter studiene var som byråkrat. Da jobbet hun med statsbudsjettet.

- Jeg var med på å si nei til alle mulige gode forslag, forklarer hun, og utdyper: - Det er alltid behov for noen som holder igjen litt. Og akkurat den oppgaven blir bare verre og verre jo større oljeformuen blir.

Etter departementet bar det til Stortinget, hvor hun var rådgiver en tid, før hun satte seg på skolebenken igjen og tok en MBA på Berkeley i 1997-1999. Deretter var hun to år i konsulentselskapet McKinsey. Heller ikke det var noen vanlig 9-4-stilling

I 2001 fikk hun et gjensyn med sin gamle arbeidsgiver Finansdepartementet, men denne gangen som statssekretær for finansminister Per Kristian Foss.

Bedre plan

Men Olrud Moen har ingen umiddelbare planer om å vende tilbake til politikken.

- Jeg har ingen store politiske ambisjoner, men jeg følger jo med.

- Hva synes du om regjeringens innsats så langt?

- Jeg synes de klarer å dra i gang ting som peker i riktig retning. Men jeg tror vi alle skulle ønske at mer skjedde fortere. Det har vært gode initiativ på kommuneutvikling, men dårlig på skole. Jeg har ikke sett en plan der ennå. Når man har tenkt i åtte år, burde man hatt en bedre plan.

Med to barn i skolealder er utdanning et tema som tydelig opptar henne. - Vi har to jenter på 9 og 13. Jeg er opptatt av å få gode lærere og å få dem til å bli. Men jeg ser at det er mye mer strukturert og planmessig enn da jeg gikk på skolen, sier hun.

Helhet, totalitet og balanse

Kari Olrud Moens skolegang tok henne etter hvert til Bergen og NHH. Forklaringen på hvorfor det ble slik deler hun nok med ganske mange andre siviløkonomer.

- Jeg ville ikke lukke for mange dører, men holde mulighetene åpne. Det er både realfag og samfunnsfag. Og at faren min gikk der hadde nok også sitt å si, forteller Olrud Moen.

I 1993 satt hun som leder i studentforeningen (NHHS). Kjernestyret hennes gikk under navnet «Ragnarok».

- Jeg husker ikke hvorfor vi hadde navnet Ragnarok. Det var et morsomt år. Vi ble kastet ut i det. Man måtte alltid håndtere noe man ikke hadde forutsett.

Om ledertyper

Det var et begivenhetsrikt år hvor hun var med på alt fra å koste opp rekeskall etter fadderuken, bryne seg på tunge saker med NHH-administrasjonen til å takle tragedien ved at en medstudent tok sitt eget liv. Kari Olrud Moen insisterer på at man ikke blir en ledertype av å samle på verv som student.

- Jeg tror ikke du blir ledertype fordi du har vært studentleder. Jeg tror du blir studentleder fordi du er en ledertype, sier hun.

Olrud Moen trives godt der hun er og ser ikke for seg å skifte beite med det aller første. På samme måte som hun valgte seg NHH på litt generelt grunnlag, foretrekker hun å være generalist fremfor spesialist.

- Frem til den jobben jeg nå har, som er mer spisset og med konkrete endringsoppgaver, har alle jobber jeg har hatt vært brede. Det er litt sånn jeg er som person. Se helheten, totaliteten, finne balansen. Jeg er opptatt av å lære noe hele tiden, få brynt meg på nye ting og at jeg jobber sammen med folk jeg trives med, avslutter hun.