Rettferdighet på hjernen

Hjernen liker rettferdighet slik den liker penger og sex. Og det hjernen oppfatter som rettferdig, er lønn etter innsats, skriver professor Alexander Cappelen i DN 21. november.

21.11.2014 - Alexander W. Cappelen

Hva skjer i hjernen vår når vi opplever noe som er rettferdig eller urettferdig? Og hva oppfatter hjernen som rettferdig? Lenge har denne typen spørsmål vært umulig å besvare fordi vi ikke har hatt noen mulighet for å se inn i hjernen.

Moderne skanningsteknologi, spesielt funksjonell magnetresonansavbildning (fMRI), har imidlertid gjort det mulig å åpne opp det som tidligere var en svart boks.

Sammen med kollegaer ved Norges Handelshøyskole (Erik Ø. Sørensen og Bertil Tungodden) og forskere ved universitet i Bergen (Tom Eichele, Kenneth Hugdahl og Karsten Specht) har jeg brukt denne metoden for å forstå hvordan hjernen reagerer på rettferdighet.

Studien er det første nevroøkonomiske forskningseksperimentet som er gjennomført i Norge og resultatene er nylig publisert i tidsskriftet «Proceedings of the National Academy of Sciences».

I studien lot vi først deltagerne gjøre vanlig kontorarbeid av ulik varighet. Noen av deltagerne arbeidet i 30 minutter og tjente 250 kroner, mens andre deltagere jobbet i 90 minutter og tjente 750 kroner. Når de var ferdige med arbeidet koblet vi deltagere fra den første gruppen sammen med deltagere fra den andre.

Hvert par hadde dermed tjent 1000 kroner tilsammen. Deretter ble de plassert i skanneren, hvor vi viste dem en rekke ulike fordelinger av de 1000 kronene mellom dem selv og den andre deltageren. En fordeling kunne for eksempel være at pengene ble likt fordelt mellom dem, en annen fordeling kunne innebære at den ene fikk det meste av pengene.

Deltagerne visste at en av disse fordelingene ville bli tilfeldig trukket på slutten av eksperimentet og bestemme hvor mye de to faktisk fikk utbetalt. Mens deltagerne lå i skanneren ba vi dem evaluere de ulike fordelingene på en skala fra veldig dårlig (-5) til veldig bra (+5).

Vi ønsket å studere hva som skjedde i hjernen til deltagerne når de vurderte de ulike fordelingene. Spesielt var vi interessert i å studere aktiveringen i striatum som er en del av hjernens belønningssenter. Striatum aktiveres når vi opplever ting vi liker, for eksempel når vi spiser noe godt, har sex eller får penger.

Det vi finner er at hjernen reagerer på rettferdighet på samme måte som den reagerer på å få mer penger: aktivering i stratium øker. Deltagernes reaksjoner på fordelingen av de 1000 kronene hang derfor sammen med om de mente det var en rettferdig eller en urettferdig fordeling.

Det å få penger er noe som isolert sett fører til økt aktivering i hjernens belønningssenter, men dersom man opplever at fordelingen er urettferdig så trekker det i motsatt retning. Gleden av å få ufortjente penger er derfor liten. Får man derimot penger man synes man fortjener, da er effekten i hjernens belønningssenter udelt positiv.

Vi var også istand til å studere hva hjernen oppfatter som rettferdig. Vi fant at hjernens belønningssystem ikke reagerer på ulikhet som sådan, men at det reagerer på avvik fra regelen om «lønn etter innsats». Selv i et av de mest likhetsorienterte landene i verden er ikke folk grunnleggende skeptiske til alle former for ulikhet - bare til ulikheter som ikke reflekterer forskjeller i innsats.

Fremdeles er det mange, ikke minst økonomer, som tror mennesker grunnleggende sett er egoister og at alt snakk om rettferdighet er påtatt. Vår studie viser at dette er feil: folk har en iboende rettferdighetsfølelse og en genuin glede av rettferdighet.

Dette funnet er i tråd med forskning som ser på sammenhengen mellom hvor raskt folk tar beslutninger og hvor egoistiske beslutningene er. Dersom folk intuitivt var egoister, ville man forventet at folk som tar beslutninger raskt er mer egoistiske i sine valg enn folk som bruker lengre tid. Vi finner imidlertid det motsatte: vår intuitive adferd er å gjøre det vi synes er rettferdig.

Hjernen liker både rettferdighet og penger. Det betyr at vi ofte må gjøre en avveining mellom rettferdighet og egeninteresse. Denne enkle innsikten har implikasjoner på en rekke områder. Når man skal utforme lønnssystemer i en bedrift er det for eksempel viktig å forstå at man ikke bare kan appellere enten til rettferdighet eller til egeninteresse.

Det er også viktig å ha en god forståelse for hva som oppfattes som rettferdig. Mange politiske beslutninger handler om hvilke typer ulikheter vi skal akseptere. Debatten omkring formuesskatten en god illustrasjon på at mange reagerer dersom de opplever at en reform øker urettferdig ulikhet.