En Krim(inell) pris

Russland trenger Vesten mer enn Vesten trenger Russland, skriver professor Ola Grytten i BT 27. mars.

27.03.2014 - Ola Grytten

Russlands president Vladimir Putin er blitt umåtelig populær både i hjemlandet og på Krim etter at han tok tilbake halvøyen, som mellom 1771 og 1954 var russisk-kontrollert land. Russland har utvilsomt vunnet krigen mot Ukraina, nesten uten å fyre av et eneste skudd. Men på sikt kan operasjonen vise seg å bli svært så kostbar.

Avhengig av store subsidier

For det første er Krimhalvøyen langt ifra et økonomisk paradis. De i underkant av 2,5 millioner innbyggerne, inklusiv havnebyen Sevastopol, har i nyere historie livnært seg på jordbruk, turisme og baser for forsvaret. Levestandarden er lav og halvøyen går med et formidabelt underskudd.

De har derfor vært avhengige av store subsidier fra den ukrainske regjering, som også har forsynt dem med gass, olje og elektrisitet.

Faktisk har regjeringen i Kiev måttet dekke to tredeler av Krims offentlige utgifter. Disse pengene vil de nå kunne spare. Russerne på sin side må nå sørge for nye forsyningslinjer for strøm, gass og olje, de må bidra til oppbygging av nye statlige institusjoner, økt forsvarsnærvær og subsidiere størstedelen av Krims offentlige utgifter.

I tillegg kommer at Russland blir straffet av verdenssamfunnet. Tirsdag ble det klart at de blir kastet ut av gruppen av de åtte mest innflytelsesrike industriland i verden, G8.

De møter straffetiltak på den internasjonale økonomiske arena, investorer rømmer landet, børsen har opplevd et realt krakk og rubelen er betydelig svekket, på grunn av sviktende tillit til russisk økonomi. Flere eksperter mener landet kan stå overfor en kontraksjon i økonomien.

En oljesmurt økonomi

Problemene skyldes imidlertid ikke bare situasjonen på Krim. Russisk økonomi har over lengre tid vært oljesmurt. Det har ført til sterk vekst det siste tiåret, med unntak av tiden rundt finanskrisens verste herjinger. Nå forventer mange analyse­miljøer, inkludert den statlig eide russiske banken, VBT Capital, mindre romslige tider.

Etter et tiår med sterk økonomisk vekst, er denne i ferd med å marginaliseres og kanskje bli negativ om ikke altfor lenge. Etter en like lang periode med reallønnsvekst rundt 12-15 prosent pr. år, har den nå falt til nærmere seks prosent. Samtidig faller bedriftenes lønnsomhet, mens arbeidsledigheten stiger.

I løpet av de siste tolv månedene har rubelen falt med mer enn 16 prosent, men kan fremdeles være overvurdert med enda mer enn den har svekket seg. Russland var derfor gjenstand for kapitalflukt allerede før urolighetene på Krimhalvøyen.

Et annet problem for Russland er at oljerikdommen i stor grad har gått til økt forbruk, særlig blant den økonomiske eliten. Relativt lite er brukt på infrastrukturinvesteringer eller til å bygge opp kapitalreserver. Den økonomiske handlefriheten er derfor begrenset.

En økonomisk boble

På toppen av disse problemene kommer det at Russland er et land med utbredt korrupsjon og skatteunndragelse. I tillegg sinker faktisk befolkningen. Hovedårsakene til det er ekstremt lave fødselstall og høy dødelighet på grunn av utstrakt alkoholkonsum, som også ødelegger for arbeidsproduktiviteten.

Synkende folketall er svært ødeleggende for vektutsiktene. Det gjør hjemmemarkedet mindre og gir svak rekruttering til arbeidsstyrken, samtidig som færre unge skal finansiere trygdene til flere eldre. Dermed går den negative befolkningsutviklingen ut over både tilbuds- og etterspørselssiden i markedene.

I stedet for å skape en bærekraftig utvikling, har Russland, ifølge sjeføkonom i DNB Markets, Øystein Dørum, laget seg en gedigen økonomisk boble, finansiert av olje og gass. Produktivitetsveksten har vært begrenset, og nå svekkes i tillegg økonomien av straffetiltak fra utlandet. Han mener oljeboblen kan være i ferd med å sprekke og uttaler at «Russland trenger Vesten mer enn Vesten trenger Russland».

Mindre rom for ekspansjon

Vestlige investorer med penger i Russland kan muligens gå på noen smeller i tiden fremover. Imidlertid skal vi huske på at Russland fremdeles vil være en av de viktigste olje- og gassprodusentene i hele verden, selvforsynt på energi og med store eksport- og valutainntekter.

De har et av verdens største hjemmemarkeder, og er for mektige til at noen våger å sette seg opp mot dem militært. I alle fall så lenge de agerer utenfor Natos viktigste interesseområde.

Russland har også mye vekst å ta igjen ved i enda større grad enn i dag ta i bruk vestlig teknologi og organisering av samfunn og næringsliv. Situasjonene bør derfor aldeles ikke svartmales.

Et positivt moment med den anstrengte situasjonen for økonomien i dag, er at den kanskje ikke gir like stort rom for videre ekspansjon. Da det vil koste den russiske statskassen dyrt. Kanskje er det når alt kommer til alt økonomien som vil legge noen av de viktigste begrensningene på Putins territoriale ambisjoner.