Ikke fjern formuesskatten
Den er ikke et alvorlig problem for innovasjon og entreprenørskap i Norge, skriver professorene Terje Rein Hansen, Guttorm Schjelderup og Jarle Møen på Aftenposten.no
13.05.2014 - Terje Rein Hansen, Guttorm Schjelderup og Jarle Møen
Onsdag 2. mai foreslår Karita Bekkemellem i en kronikk i Aftenpostens nettutgave at formuesskatten må fjernes av hensyn til oppstartsbedrifter. Kronikken ga ny aktualitet til et intervju med teknologigründer Thomas Heinzer i papiravisen 24. februar.
Etter å ha lest intervjuet og kronikken må leserne sitte igjen med det inntrykket at formuesskatten er et alvorlig problem for innovasjon og entreprenørskap i Norge. Vi er uenig både i problembeskrivelsen og i forslaget om å fjerne skatten.
Teknologibedriften det er tale om er Nevion Europa AS. Thomas Heinzer hadde pr. 31.12. 2007 en eierandel i selskapet på 9,7 prosent. I 2008 solgte han 1,5 millioner aksjer i selskapet for kr. 11.250.000. Aksjesalget reduserte hans eierandel til 6,6 prosent.
Salget var med en gevinst på kr. 11.115.000, siden kostprisen for aksjene var kun kr. 135.000. Aksjene var eid gjennom Heinzers investeringsselskap, Strandvik Invest AS. Gevinsten var derfor skattefri på selskapets hånd.
Aksjesalget skjedde i forbindelse med at investeringsselskapet Herkules kom inn som dominerende eier i Nevion Europe i 2008. Skulle Herkules lykkes med kommersialiseringen av Nevion Europe ville Heinzer kunne påregne en gevinst på flere 10-talls millioner kroner ved et fremtidig salg av de gjenværende aksjene i selskapet.
Vi skal merke oss at Nevion Europe i forbindelse med årsregnskapet for 2008 delte ut et aksjeutbytte på kr. 25 millioner. Utbyttet, som er skattefritt for Heinzers investeringsselskap, kom til utbetaling i 2009 og er anslått til å utgjøre kr. 1.650.000 (6,6 prosent av kr. 25 millioner).
Dersom dette beløpet i sin helhet haddde blitt utbetalt fra Strandvik Invest til Heinzer som aksjeutbytte, ville Heinzer etter skatt fått utbetalt kr. 1.188.000. Dette ville vært mer enn nok til å dekke Heinzers formuesskatt for årene 2008-2012.
Pr. 31.12. 2012 hadde investeringsselskapet til Heinzer kr. 11,4 millioner i bankinnskudd minus gjeld. Selskapet hadde ingen virksomhet bortsett fra å være eier av aksjene i Nevion Europe. Bare avkastningen på bankinnskuddene ville være mer enn tilstrekkelig til å dekke Heinzers formuesskatt de nærmeste årene.
Heinzer påstår i intervjuet at Nevion Europe bare to ganger i løpet av de siste 10 årene har betalt ut utbytte, og at det i de årene var snakk om rundt halvparten av det han hadde i årlige formuesskatteutgifter. Som det fremgår av det ovenstående er dette åpenbart ikke korrekt.
I 2012 hadde Heinzer en skattepliktig formue på kr. 24,4 millioner. Den vesentlige delen av Heinzers formue ligger i Strandvik Invest AS. Vi anslår at ligningsverdien av aksjene i investeringsselskapet ved skatteligningen for 2012 er maksimalt kr. 21,4 millioner, hvorav ligningsverdien av aksjeposten i Nevion Europe AS er maksimalt kr. 10 millioner og nettoverdien av øvrige eiendeler (bankinnskudd minus gjeld) er kr. 11,4 millioner. I tillegg antas Heinzer å ha personlige eiendeler minus gjeld med en nettoverdi på kr. 3 millioner.
Hindrer ikke norsk tekno-suksess
Utgangspunktet for Aftenpostens intervju med Heinzer var en påstand om at formuesskatten hindrer norsk tekno-suksess. Dette er selvfølgelig ikke riktig.
Som det skulle fremgå av det ovenstående er Heinzers formuesskatteproblem ikke et problem for Nevion Europe. Heinzer belaster ikke bedriften hverken med mer lønn eller utbytte. Det skulle forøvrig bare mangle med de midlene han har til disposisjon.
Det er forøvrig en tilsnikelse av Heinzer når han i sitt formuesskatteproblem inkluderer anslagsvis kr. 14,3 millioner i bankinnskudd minus gjeld. Pr. 31.12. 2012 har ikke disse innskuddene noe å gjøre med hans investering i Nevion Europe-aksjer.
Som det fremgikk av vår kronikk i Aftenpostens nettutgave 28. april går vi inn for en omlegging av verdsettelsesreglene ved fastsettelse av ligningsformuen. En slik omlegging ville halvert Heinzers formuesskatt i 2012. En økning i bunnfradraget i formuesbeskatningen ville ytterligere redusert, eller kanskje eliminert, formuesskatten for Heinzer. Vi skal redegjøre nærmere for omleggingen av verdsettelsesreglene nedenfor.
Omlegging bra for investering
Karita Bekkemellem er leder av Legemiddelindustrien. Hennes løsning for å sikre fremtidens arbeidsplasser innenfor legemiddelindustrien er å avskaffe formuesskatten.
Vi tror imidlertid at mye kan oppnås ved en fornuftig omlegging av verdsettelsesreglene i formuesbeskatningen.
Vi går inn for at børsnoterte aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, fordringer og så videre som i dag verdsettes til 100 prosent av markedsverdi ved formuesligningen gis en rabatt på 50 prosent. I tillegg gis det kun fradrag for 50 prosent av samlet gjeld ved formuesligningen.
En omlegging, som skissert, vil gjøre eiendomsinvesteringer langt mindre gunstig og i større grad kanalisere investeringene til andre sektorer, herunder legemiddelindustrien. I særdeleshet vil børsnoterte investeringer bli langt gunstigere.
Handicap
Investeringer i legemiddelindustri er svært risikofylt. Industrien trenger derfor tilgang til et velfungerende marked for risikokapital, som børsen er, når den enkelte virksomhet har passert etableringsfasen og skal sikre seg ytterlig risikokapital.
Det er åpenbart et handikap for industrien at det med dagens formuesskatteregler er skattemessig ugunstig å børsnotere seg, siden børsnoterte aksjer verdsettes til 100 prosent av børskurs ved formuesligningen. Den foreslåtte rabatten på børsnoterte aksjer på 50 prosent vil åpenbart gjøre børsnotering mer attraktivt for legemiddelindustrien.
Legemiddelvirksomheter, som er i etableringsfasen, vil med den skisserte omleggingen av formuesbeskatningen ha fordel av at bankinnskudd teller med kun 50 prosent ved formuesligningen. Slike virksomheter vil periodevis ha store bankinnskudd, eksempelvis etter større emisjoner av aksjer eller tilskudd av offentlige forskningsmidler.
Dersom man beholder formuesbeskatningen er det også rom for direkte virkemidler mot innovasjon og entreprenørskap. Skattelettelsene som Bekkemellem vil dele ut til landets mest formuende tilsvarer omtrent det samlede budsjettet til Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.
Det er merkelig at nesten ingen av de som debatterer formuesbeskatningen er opptatt av en omlegging av verdsettelsesreglene, siden omleggingen vi har skissert er åpenbart berettiget utfra et rettferdighetsprinsipp.
En omlegging av verdsettelsesreglene kan eventuelt kombineres med en forhøyelse av bunnfradraget.
|
