Omkved i kvotelokk

Det er et seiglivet og forførende refreng fra gode økonomer i Norge at det ikke går an å redusere utslipp under et lokk, og særlig ikke hvis lokket heter det europeiske utslippshandelssystemet, ETS, skriver NHH-professor Gunnar Eskeland i DN 19. juni.

19.06.2014 - Gunnar Eskeland


Logikken er at det ikke hjelper å spise lite hvis du er på diett.

Siste korsanger er professor Kjell Erik Lommerud, som i en nidvise i DN 14. juni over Marius Holm skriver: «Hvis en (...) skal komme utenom fortrengningslogikken (...), må en anta at EUs kvotesystem vil bryte sammen eller ikke eksistere.»

Som medstudent på kvoter og den slags tør jeg si meg uenig.

Alt som skal til for at utslippsreduksjoner under et lokk gir reduksjoner globalt, er at lokket kryper nærmere eller ikke virker alene. Det kan hende Lommerud finner dette utenkelig, ulogisk eller ulovlig. Men umulig?

Her er to scenarier. Sett at kvoteprisen er null. Det er synd og ulogisk, men ikke umulig: Vi har sett det før. Da er det slik at den samlede kvoten, eller lokkets nærhet, ikke bidrar til utslippsreduksjoner (selv om andre virkemidler, som møllestøtte, kan bidra). Vil ikke da politikere, for fremtidige perioder, trekke lokket nærmere?

Forestiller Lommerud seg at lokket ligger konstitusjonelt sementert på skinner, forpliktet som ved et kyskhetsløfte til å holde seg selv irrelevant?

Et annet scenario er at Norge eliminerer sine utslipp til en høyere kostnad til tross for at kvoteprisen er forførende lav. Da bidrar norske politikeres avhold til lav kvotepris, og for europeiske politikere ser da utslippsreduksjoner rimelige ut. De kan sette seg høyere mål og velge andre tiltak, men de kan også stramme inn kvoten.

I begge fall resulterer dyre norske utslippsreduksjoner i globale reduksjoner, og uten at vi spekulerer på om norske reduksjoner i seg selv kan vise vei og inspirere.

I disse historiene mangler blant annet den norske nasjonalhymnen om global kostnads­effektivitet. Men det er altså altfor bastant og enkelt å hevde at kvotemarkedet må bryte sammen for at norske utslippsreduksjoner skal gi globale utslippsreduksjoner. Det er like usant som at USA og Kina og Stordalen ikke kan redusere utslippene fordi de ikke er bundet av noen internasjonal avtale.

Logikken er mangelfull i sin interesse for dynamikken under imperfekt samarbeid.

Utslippsreduksjoner er faktisk lokkets motivering. Det som kreves for at utslippsreduksjoner under et lokk skal være utslippsreduksjoner, er at lokket ikke for evig er sementert eller ikke er hele historien. Eller at smerten under dietten påvirker dietten. Og dette er vel alt fagfolk har lært om diett.

For å innrømme muligheten for at utslippsreduksjoner er utslippsreduksjoner, holder det å stikke en finger i jorden eller i luften. Sent i sin karriere måtte Freud innrømme at tidvis er en sigar bare en sigar.


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive