Bullshit-bingo

Ledere som bedriver tomt snakk, tøv og nonsens, taper tillit og troverdighet, skriver Beate Karlsen, programdirektør i Solstrandprogrammet, AFF, i Dagens Næringsliv 21. juli 2014.

21.07.2014 - Beate Karlsen

Jeg har sett at det finnes en «bullshit-bingo» - en liste med ord uten særlig mening med påfølgende avkrysning når visse ord blir brukt i møter. Det er nok ikke tilfeldig at dette ofte blir en individuell øvelse som sjelden ender med at møterommet fylles av et rungende bingo. Vi aksepterer bullshit i det stille.

Filosofen Harry G. Frankfurt har skrevet et essay som ble en bestselger som knøttliten bok, nærmest en liten pamflett. «Om Bullshit». En pinlig og presis avdekking av et fenomen vi alle kjenner oss igjen i. Vår kapasitet til å akseptere tomt snakk, tøv og nonsens er større enn noen gang. Hans kritikk rammer oss alle fordi vi bruker språket like mye for å oppnå en effekt som å formidle et budskap. Vi skriver og snakker for å oppnå noe på en saks eller egne vegne.

Bullshit handler om vår innstilling. Når vi lyver, vet vi at vi lyver. Når vi snakker tøv, bryr vi oss ikke om det er sant eller ikke. Vi interesserer oss bare for virkningen.

Faren, sier Frankfurt, er at det undergraver respekten for sannhet. En «bullshit-er» vier ikke sannheten så mye oppmerksomhet. Dette er jo filosofisk malurt i en tid hvor mye betraktes som relativt og sommervarmen med sine agurknyheter når oss med samme kraft som nyheter fra krigssonen på Gaza. Tilgangen på informasjon er blitt uendelig, sammensatt og med store kontraster.

Vi må kanskje se med myke øyne på hverdagsbullshiten. Vi uttaler oss om ting vi ikke har greie på eller deltar i samtaler av andre grunner enn innholdet. Vi vil ikke forlede eller villede noen, men vi deltar og er sosiale. Vi tenker at det er forventet. Sosiale konvensjoner slår inn og ulike kontekster har ulike regler.

Det er kanskje uunngåelig når omgivelsene stadig krever at noen snakker uten å vite hva de snakker om. Vi har dessuten fått mange kanaler til å formidle vår mening om alt vi ikke vet.

Det snakkes bullshit i organisasjoner også. Mer i noen enn i andre, men et snev at politisk «savvy» trenger du ofte for å ta og ha posisjon. Brutal ærlighet er ikke alltid nyttig eller klokt. Ideologi og politikk er en del av organisasjoners liv. Ledere kan ikke alltid si alt, men det kan være grunn til å holde øye med snikende nonsens. Det hender at keiseren ikke har klær.

I boken «Hard Facts, Dangerous Half-Truths, and Total Nonsense, Profiting From Evidence-based Management» gir Jeffrey Pfeffer og Robert I. Sutton et solid bidrag til alle som vil reflektere over antagelser som mange tar for gitt innen strategi og ledelse. De tar for seg en rekke halvsannheter, som blir skumle hvis de brukes som rettesnor i alle veivalg. Change or Die? Alle ledere har kontroll på virksomheten sin? Har de beste organisasjonene de beste folkene? Strategy is Destiny? Vi har alle hørt det. Er det riktig? Systematisk går Pfeffer og Sutton igjennom påstand for påstand. Analysen er interessant og bør interessere alle resultatorienterte ledere.

Det er jo fristende å henge seg på sommerens føljetong fra meglerbransjen som nærmest har vært som en god «Mad Men»-episode (som jo også foregår på 50-tallet). Hvorfor aksepteres normen om at en megler ikke kan ta pappaperm? En av analysene som har vært gitt er at oppgaven (aksjemarkedets bevegelse og kundens tillit) krever det. Det beskrives dessuten kulturelle normer i retning av at du er myk hvis du tar ut permisjon og derfor mister sosial status som igjen fører til en avsporing av din karriere. Kan antagelsene denne analysen bygger på være riktige?

Det krever ofte refleksjon og kritisk distanse å se igjennom tull. Sommertid med rom for refleksjon kan være en kjærkommen anledning til å tenke seg om, snarer enn å la seg bedøve av shorts- eller dress-diskusjoner. Hvilke antagelser tar jeg for gitt? Et det harde fakta eller totalt nonsens?

Det finnes mange kontekster hvor bullshit er både akseptert og forventet. Vi må bare vite når det er riktig å si bullshit! Og si det høyt.