Livet som laboratorium
Med felteksperimenter kan vi avdekke de skjulte årsakene til mønstrene vi ser i samfunnet rundt oss. På den måten kan vi legge grunnlaget for bedre politikk, skriver Alexander W. Cappelen i DN 24. januar.
24.01.2014 - Alexander W. Cappelen
Kvinner tjener mindre enn menn, arbeidssøkere med utenlandske navn sliter med å få jobb, og barn fra østkanten gjør det dårligere på skolen enn barn fra vestkanten. Dette er eksempler på viktige mønstre vi observerer i samfunnet.
Men det å observere disse mønstrene er bare et første steg. Hvis vi skal gjøre noe med inntektsforskjeller, med diskriminering eller med ulikhet i skolen, må vi forstå hva som er årsaken.
Avdekker skjulte årsaker
Målet med boken «The Why Axis: Hidden Motives and the Undiscovered Economics of Everyday life» er intet mindre enn å avdekke de skjulte årsakene til mønstrene vi ser i samfunnet rundt oss og på den måten legge grunnlaget for bedre politikk.
Forfatterne er Uri Gneezy og John List, to av de absolutte superstjernene innen det nye forskningsfeltet behavioral economics.
Mange gode bøker har en helt, men denne boken har en ganske uvanlig helt. Helten er en forskningsmetode: felteksperimenter. Felteksperimenter er eksperimenter utført i den virkelige verden - i folks hverdagsliv.
Metoden er ikke ny, det er den metoden som benyttes når man tester nye medisiner ved å la noen få sukkerpiller mens andre får ekte vare, men den har først nylig gjort sitt inntog i økonomifaget.
Gneezy og List var to av de viktigste fødselshjelpere for denne metoden - en metode som i økende grad også blir brukt i forskningsprosjektene som the Choice Lab ved NHH gjennomfører.
Kvinner vil ikke konkurrere
Boken gir en rekke fascinerende eksempler på hvordan felteksperimenter kan gi innsikt i årsakene bak grunnleggende samfunnsfenomener.
Deres studier av kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet er en god illustrasjon på hvordan metoden kan brukes.
Mindre enn fire prosent av topplederne i de største amerikanske selskapene er kvinner. En mulig årsak til dette er at kvinner er mindre konkurransevillige enn menn.
For å teste om det er hold i forklaringen gjennomførte forfatterne et stort felteksperiment på annonsesiden Craigslist. De søkte etter personer til to typer jobber (jobbene var reelle slik at jobbsøkerne ikke ble ført bak lyset).
I løpet av kort tid ble de kontaktet av over 7000 personer som viste interesse for jobbene. Disse ble sendt mer informasjon om lønnsbetingelsene i jobben.
En tilfeldig utvalgt gruppe fikk beskjed om de ville få 12 dollar i timen pluss en bonus på seks dollar dersom de gjorde det bedre enn en annen medarbeider. En kontrollgruppe fikk beskjed om at de ville få en fast lønn på 15 dollar i timen.
Det var en slående forskjell i hvordan menn og kvinner reagerte på de ulike lønnstilbudene! Kvinner mistet i langt større grad enn menn interesse for jobben når de ble fortalt at lønnen ville bestemmes gjennom en konkurranse.
Kultur en avgjørende faktor
Men Gneezy og List ga seg ikke der. For å forstå hva som var årsaken til denne kjønnsulikheten i konkurransevilje dro de videre ut i verden.
De gjennomfører felteksperimenter i et av de mest patriarkalske samfunn i verden, Masai i Tanzania, og i et av de mest matriarkalske samfunn i verden, Khasi i India.
De fant at menn var langt mer konkurransevillige enn kvinner i det patriarkalske samfunnet og langt mindre konkurranse villige enn kvinner i det matriarkalske: kultur synes med andre ord å være en avgjørende forklaring på kjønnsforskjellene.
Tankevekkende resultater
En annen illustrasjon på deres bruk av felteksperimenter er studie av hvordan man best kan få folk til bytte til miljøvennlige lyspærer.
Standardsvaret til økonomer er å redusere prisene på miljøvennlige lyspærer. Et annet svar kan være å appellere til folks miljøbevissthet.
I et omfattende felteksperiment hvor de ulike metodene ble prøvd ut, viser Gneezy og List at den mest effektive var å bruke gruppepress! Folk byttet til miljøvennlige lyspærer når de ble fortalt at andre i nabolaget brukte dem.
«The Why Axis» byr på en lang rekke tankevekkende observasjoner og resultater - og henvender seg like mye til forretningsfolk som til politikere.
Men viktigere enn svarene boken gir på konkrete utfordringer - eksperimentene har i så måte sine begrensninger - er innstillingen boken formidler til kunnskap.
Kommer til NHH
Gneezy og List betrakter livet som et laboratorium og boken illustrerer hvordan livets laboratorium kan brukes til å avdekke de ofte skjulte og komplekse motiver som ligger bak folks valg. Det er en innstilling mange kan lære av.
Onsdag i neste uke er det mulig å høre både Gneezy og List på Norges Handelshøyskole i anledningen av arrangementet «Life is a Lab».
De skal snakke om sin egen forskning og diskutere «Why behavioral economics is key to the success of Obama and Google».
Arrangementet er en markering av at NHH nylig fikk kunnskapsdepartementets pris for kvalitet i utdanning - en pris NHH fikk nettopp for å introdusere bruken av økonomiske eksperimenter i undervisningen.
|