Tesla, sykkel og drosje
Det virkelige inntektsbortfallet for staten kan ikke beregnes før vi vet hva Tesla-kjøpere ellers ville ha gjort, skriver tidligere NHH-rektor Per Ivar Gjærum.
17.02.2014 - Øyvind Torvund
På forelesninger i bedriftsøkonomisk analyse brukte jeg ofte historien om gutten som fortalte faren at han hadde spart 20 kroner ved å sykle etter bussen hjem fra skolen.
Faren var lite imponert: «Du blir aldri rik, gutten min. Hadde du syklet etter en drosje, hadde du spart 200 kroner.»
Alternativprinsippet i økonomi er ganske lett å forstå generelt, men vanskelig å bruke i konkrete situasjoner. Poenget er at effekten av en beslutning avhenger av hva du ellers ville ha gjort.
Guttens alternativ var å ta bussen. Dermed er ikke drosjealternativet det relevante sammenligningsgrunnlaget. Gutten sparte altså 20 kroner og ikke 200.
Ved flere anledninger i forrige uke tok NRK opp avgiftspolitikken for elbiler til debatt. Ikke overraskende var partene uenige om mye. Spesielt stor var uenigheten om inntektsbortfallet for staten ved at Tesla-kjøpere, som alle andre elbilkjøpere, slipper å betale engangsavgift og merverdiavgift.
Det er åpenbart at fritak for slike avgifter gir et inntektsbortfall for staten. Alle er derfor enige om at avgiftsfritaket er en subsidie. For å avgjøre om dette er fornuftig bruk av fellesskapets midler, må det avklares hvor stor denne subsidien er.
Bakgrunnen for uenigheten i debattene synes å bygge på ulike forutsetninger om hva Tesla-kjøperne ville ha gjort dersom Tesla hadde hatt de samme avgiftene som biler med fossilt drivstoff. Noen ville sikkert kjøpt en bensinbil med tilsvarende komfort og motorkraft som Tesla.
For en slik kjøper er besparelsen formidabel, og inntektsbortfallet for staten tilsvarende stort. I en av debattene anslo Øystein Stray Spetalen beløpet til å være omtrent 700.000 kroner.
Men noen av dagens Tesla-kjøpere ville alternativt ikke kjøpt noen annen bil i det hele tatt. Dette er trolig kjøpere som primært er motivert av muligheten til å kjøre i kollektivfelt.
For slike kjøpere er inntektsbortfallet for staten null. Tesla-kjøpere flest ligger mellom disse to ytterpunktene.
Det er enkelt å beregne både den øvre og den nedre grensen for inntektsbortfallet for staten. Det virkelige inntektsbortfallet kan ikke beregnes før vi vet hva Tesla-kjøpere ellers ville ha gjort. I mellomtiden er det neppe dristig å hevde at det faktiske inntektsbortfallet er vesentlig lavere enn det maksimale.
Innlegget var på trykk i Finansavisen 12. februar
|