Vekstfremmende skatteletter

Det er tre faglig holdbare argumentert som NHO kan kjøre frem til støtte for en lettelse i formuesskatten, skriver professor Jarle Møen i DN 19. august.

19.08.2014 - Jarle Møen

NHO er for tiden svært misfornøyd med skatteforskerne på NHH. Jeg kan ikke tilby NHO nye konklusjoner eller en ny agenda, men jeg kan tilby en oppsummering av hvilke synspunkter jeg forventer å høre fra en bred næringslivsorganisasjon.

NHO-ledelsens fremste argument mot formuesskatten har vært at den «tapper bedriftene for egenkapital». Dette er naturligvis sant, men argumentet er likevel dårlig. Ethvert bidrag til statskassen reduserer bedriftenes egenkapital - selv skatter som er helt nøytrale og dermed perfekte ut fra effektivitetshensyn.

Hvis NHO mener det samlede skattetrykket er for høyt, må formuesskatten avveies mot selskapsskatten og andre skatter. Det står heller ikke til troende å påstå at de som forvalter landets største formuer sitter med gode og innovative investeringsprosjekter som de på grunn av formuesskatten ikke får realisert. Så dårlig fungerer ikke det norske kapitalmarkedet.

Jeg ser tre faglig holdbare argumenter som NHO kan kjøre frem til støtte for en lettelse i formuesskatten.

* Formuesskatten bidrar til redusert avkastning etter skatt og dermed redusert vilje til å spare. De virkelig rike er ikke på en margin hvor formuesskatten avgjør om de unner seg en dyr ferie eller ikke, men for middelklassen kan dette ha betydning. Det taler for et solid bunnfradrag.

* Formuesskatten må betales uavhengig av bedriftenes likviditet. Generelt har bedriftseiere med høy ligningsformue så mye egenkapital at de fint greier å tilpasse seg, men formuesskatten kan være en utfordring for vekstbedrifter og for solide bedrifter som må omstille seg. Det foreligger ikke forskning som tyder på at dette er et stort problem, men argumentet er teoretisk holdbart. Siden «de som har skoene på» mener formuesskatten rammer småbedrifter og entreprenører hardere enn andre, utretter man mest ved å øke bunnfradraget. Det er uforståelig at NHO-presidenten gikk ut i mediene og sa at økt bunnfradrag ikke betyr noe.

* Hvis kapitaleierne flytter fra Norge representerer det tapt skatteproveny, og de kan også ta noe av sin næringsvirksomhet med seg. Generelt er mennesker mindre mobile enn kapital. Lettelse i selskapsskatten bør derfor være viktigere, men formuesskatten kan medvirke til at enkelte bosetter seg i utlandet. Det er et argument for å holde satsen lav. Siden den effektive skattesatsen varierer mye på grunn av verdsettelsesreglene, bør man kreve lettelse gjennom endrede regler heller enn gjennom reduksjon i den nominelle satsen.

Jeg mener NHO har prioritert kampen mot formuesskatten for høyt. Full avskaffelse av formuesskatten for de største kapitaleierne må gå på bekostning av andre næringsvennlige skatteletter.

Den norske selskapsskatten har i flere år ligget over OECD-gjennomsnittet. Med økt kapitalmobilitet kan det medføre at Norge er et lite attraktivt land å investere i. Når alle krefter brukes på formuesskatten er det jevngodt med å innrømme at selskapsskatten ikke representer et stort problem. Det er uklokt. Provenytapet fra redusert selskapsskatt vil være stort, og NHO bør ikke ta for gitt at finansministeren og Scheel-utvalget kan levere store lettelser uten drahjelp.

Bedriftseierne fremhever alltid betydningen av at de skaper arbeidsplasser. Arbeidsplasser er viktig, men det er en gjensidig avhengighet mellom arbeidskraft og kapital. Det taler for å gi skatteletter til arbeidstagerne også. Det finnes svært gode argumenter for å gjøre det mer lønnsomt for lavtlønnede å delta i arbeidsmarkedet. Det er også gode argumenter for å redusere toppskatten slik at dyktige medarbeidere får god avkastning på lange arbeidsdager og ungdommen stimuleres til å ta utdannelse.

Ett sted må pengene komme fra. De fleste økonomer er enige om at eiendom bør beskattes hardere. Det er en dårlig kampsak, men NHO kan gi politikerne drahjelp ved å argumentere for redusert dokumentavgift og såkalt ROT-fradrag, det vil si fradrag for håndverkstjenester og rengjøring.

Dokumentavgiften er en dårlig form for eiendomsskatt fordi den reduserer mobiliteten i arbeidsmarkedet. ROT-fradrag vil være en solid håndsrekning til småbedrifter som driver lovlydig ved å redusere etterspørselen etter svart arbeid. Regjeringen kan innfri disse fornuftige lettelsene som del av en større reform der annen eiendomsbeskatning skjerpes.

Store kapitaleiere tjener langt mer enn vanlige lønnsmottagere på at Norge har en god offentlig infrastruktur. Det bør de erkjenne gjennom en tydelig vilje til å bidra.