Ingen "mastersyke"

Problemet er ikke de mange studenter ved universitetene, men at altfor få fullfører videregående,
skriver Kjell G. Salvanes i Dagens Næringsliv 15. august 2014.

15.08.2014 - Kjell G. Salvanes

Det har i de siste ukene pågått en debatt om hvorvidt nordmenn er overutdannede. Påstanden er at for mange tar en universitetsgrad, mens for få tar yrkesutdannelse.

Mens jeg lett kan si meg enig i den siste delen av påstanden, mener jeg den første delen mangler støtte. Disse to forholdene må en holde fra hverandre.Norsk næringsliv er i en omstillingsfase der det er stor etterspørsel etter personer med høyere utdannelse, noe som avspeiles i en høy avkastning på utdannelse i Norge. Problemet med at vi har for få personer med yrkesutdannelse bunner snarere i at gjennomføringsgraden i den videregående utdannelsen er for lav heller enn at folk overutdanner seg ved å velge en universitetsutdannelse.

Høyt frafall i yrkesutdannelsen

For å ta yrkesutdannelsen først. Norge, som mange andre land, sliter med å få orden på yrkesutdannelsen. Det er stor etterspørsel etter personer med god yrkesutdannelse, mens frafallsprosenten er 25 prosent for videregående skole og til dels enda høyere innen deler av yrkesutdannelsen. Det er vanskelig å peke på noen klar årsak til dette og jeg tror bildet er sammensatt.

Kartleggingen viser at inntil ti prosent faktisk ikke har et fullverdig vitnemål fra grunnskolen og dermed er dårlig forberedt for videregående. Forskning jeg har vært med på, tyder på at store grupper ikke har noen oppfatning om hvor stor fordel man har i arbeidsmarkedet dersom man gjør seg ferdig med videregående. Det er vel også grunn til å tro at organiseringen av utdannelsen også svikter; svak lærerrekruttering, problemer med lærlingordningen og så videre.

Høy avkastning på utdannelse

Mens det er lett å være enig i at vi sliter med å utdanne nok med yrkesutdanning, er det vanskeligere å forstå frykten for overutdanning i den norske befolkningen.

Hvis det stemmer at for mange tar høyere utdannelse, ville tilbudet av høyt utdannede personer være høyt i forhold til etterspørselen, og vi skulle vente at avkastningen på utdannelse er lav. Videre skulle vi forvente at avkastningen på utdannelse går ned over tid hvis tilbudet av høyt utdannede stadig øker uten at vi ser en tilsvarende økning i etterspørselen. Slik er det imidlertid ikke.

Flere studier dokumenterer en til dels ganske høy avkastning på utdannelse i Norge.

Sammen med Magne Mogstad ved University of Chicago og Manudeep Bhuller i Statistisk sentralbyrå, har jeg nettopp gjennomført en studie av avkastningen på utdannelse i Norge («Life Cycle Earnings, Education Premium and the Internal Rate of Return», National Bureau of Economics working paper no. 20250, 2014).

Her sammenligner vi inntektsstrømmer over hele livsløpet (fra 17 til 62 år) ved å sammenligne nivåverdier ved å investere i ulike utdannelser i Norge. Vi kan dermed beregne avkastningen, eller internrenten, av et ekstra år med utdannelse. Vi justerer også nåverdiene for inntektsskatt og pensjonsutbetalinger. Internrenten for utdannelse er da avkastningen - netto i forhold til skatt og pensjonsutbetalinger - ved å ta ett år ekstra utdannelse. Vi finner at avkastningen er ti prosent.

Det er med andre ord høy avkastning på utdannelse i Norge, og anbefalingen er løp og kjøp. Arbeidet er det første som gjør disse beregningene over hele livsløpsinntekten, og som vi viser er nødvendig for å få korrekt mål på avkastningen.

Omstilling i næringslivet

Hvordan kan vi forklare at avkastningen er så høy og til dels økende når vi vet at antall personer med høyere utdannelse har økt mye i Norge helt fra 70-tallet?

Vi ser den samme tendensen med høy og økende avkastning på utdannelse i de fleste vestlige land. Årsaken til høy avkastning samtidig med at flere og flere tar høyere utdannelse, er at det har funnet sted en omstilling i næringslivet, særlig ved økt grad av teknologisk endring og en overgang til nye høykompetanse tjenesteytende næringer. De siste 10-15 årene har også økt grad av internasjonalisering vært en del av samme trenden.

Det som har skjedd er at bedrifter tar i bruk ny teknologi som krever høyere utdannelse, og andre varer og tjenester som er intense i bruk av høyere utdannet arbeidskraft produseres. Disse teknologiene er med andre ord komplementære med universitets- oghøyskoleutdannede.

Siden avkastningen er høy, gjør selvsagt norsk ungdom et godt og rasjonelt valg når de tar høyere utdannelse. Dette er bra for bedriftene, de som tar utdannelse og for norsk produktivitet. Og det som er godt for produktivitet i Norge, er bra for den norske velferdsstaten. En løser ikke problemet med for få med yrkesutdanning ved å redusere antallet høyutdannede, som er helt avgjørende for omstillingen i næringslivet.

Utfordringen med veldig lav gjennomføring i yrkesutdanningen må forstås bedre og løses separat.