Røeggen - ett år etter

Røeggen-dommen skapte forhåpninger blant småsparere om erstatning for tap påført som følge av finansnæringens markedsføring av kompliserte spareprodukter. Ett år senere må det konstateres at mange småsparere har blitt skuffet, skriver professor Petter Bjerksund i VG 4. april.

04.04.2014 - Petter Bjerksund

I Røeggen-dommen viste Høyesterett til en regnefeil i DnBs markedsføring. Banken avdekket i ettertid lignende regnefeil for 7 andre produkter, og har erstattet kundenes tap knyttet til disse produktene også. Men DNBs offisielle forståelse av dommen ser ut til å være at det må foreligge vesentlige regnefeil fra bankens side for at kunden kan få erstattet tap.

For et års tid siden var det flere oppslag i media om 43 fotballkjendiser som for 14 år siden slo til på DNBs tilbud om lånefinansiert kjøp aksjeindeksobligasjoner. Fotballspillerne ble forespeilet en ganske frisk avkastning, men endte opp med tap. Saken forsvant brått fra mediebildet. Det er vel grunn til å anta at saken ble forlikt.

En fortvilet henvendelse

I januar fikk jeg en henvendelse fra en fortvilet bankkunde. For 14 år siden kjøpte han DnB AIO Europa/Japan 2000/2006 med lånefinansiering - et av de produktene som fotballkjendisene kjøpte. Men han er verken fotballspiller eller kjendis.

Gjennom 8 år hadde DNB avvist alle krav om erstatning. Saken skulle snart til behandling i Finansklagenemda Bank (FiNKN).

Kunden opplevde både banken og nemda som lite villige til å opplyse saken. Klagen ble levnet omtrent de samme sjansene som en snøball et visst varmt sted, fordi nemda sist høst enstemmig avgjorde en annen klage på det samme produktet i bankens favør.

Ubalansert og mangelfullt

På grunn av de mange likhetstrekkene med Røeggen-saken, hvor jeg var sakkyndig vitne, fattet jeg interesse for henvendelsen. Jeg beregnet først verdien av produktet på investeringstidspunktet, og sammenlignet med de to produktene som Røeggen kjøpte.

Jeg fant at produktet var gråstein i samme grad som de produktene som Røeggen kjøpte.

Videre gikk jeg igjennom markedsføringsmaterialet. Jeg fant at det var ubalansert og på vesentlige punkter mangelfullt. Produktet fremsto som langt bedre enn det i virkeligheten var. Om det er mine notater som gjorde utslaget kan det nok være delte oppfatninger om, men saken er nå avsluttet med forlik.

Som nevnt avgjorde FiNKN sist høst en annen klage på det samme produktet i bankens favør. I uttalelsen heter det blant annet at "Nemda finner fremstillingen av de opplysningene som gis, tilstrekkelig balansert." Videre heter det at "denne saken er svært forskjellig fra Røeggen-saken".

Dårlig opplyst

Når jeg leser uttalelsen virker saken dårlig opplyst fra klagerens ståsted. Uttalelsen er nærmest blottet for finansfaglige og økonomiske vurderinger. Dette må bero på nemdas sammensetning og arbeidsform, herunder at den overlater til partene å opplyse saken.

Ett år etter Røeggen kan det virke som at saker som ut fra et forbrukerperspektiv er dårlig opplyst slippes frem for nemda med sikte på å skape presedens i forbrukernes disfavør, mens godt opplyste saker enten forsinkes eller avgjøres ved forlik på bakrommet.

Når FiNKN innretter seg slik at en klager må søke juridisk og sakkyndig bistand for å ha mulighet til å vinne frem, lever den ikke opp til intensjonen om å være et lavterskeltilbud for forbrukerne.