Klassedelt konkurransevilje

Kronikk: Jenter er mindre konkurransevillige enn gutter - når foreldrene er ressurssterke. Når foreldrene har lav utdannelse og inntekt, finner vi ingen kjønnsforskjell. Kjønnsforskjellene i arbeidsmarkedet starter hjemme, skriver professor Alexander W. Cappelen ved Institutt for samfunnsøkonomi i DN 20. september.

24.09.2013 - Alexander W. Cappelen

I en fersk episode av Schrödingers katt gis elever i en niendeklasse i oppgave å kaste tennisballer opp i en bøtte.

De får beskjed om at de blir betalt hvis de lykkes med å få ballene oppi bøtten og at de kan velge om betalingen skal avhenge av en konkurranse eller ikke. Dersom de velger å ikke konkurrere, får de ti kroner per treff. Dersom de velger å konkurrere, får de 30 kroner per treff - hvis de gjør det bedre enn en annen elev i klassen, men de får ingenting hvis de gjør det dårligere.

På slutten av innslaget ser vi hva elevene valgte. Elevene som valgte å konkurrere, blir bedt om å gå til høyre side av klasserommet og elevene som valgte å ikke konkurrere, blir bedt om å gå til venstre side. Vi ser da at klassen deler seg i to omtrent like store grupper.

Når vi ser nærmere på gruppene oppdager vi imidlertid et slående mønster: Nesten alle jentene har gått til venstre og nesten alle guttene har gått til høyre. Bare én enslig jente valgte å konkurrere!

Guttene og jentene i klassen var like flinke til å treffe bøtten, likevel valgte de ulikt.

Dette uhøytidelige eksperimentet gjenskapte et funn som nå er gjort i mange land: Kvinner er langt mindre konkurransevillige enn menn.

Ved The Choice Lab har jeg, sammen med mine kollegaer Ingvild Almås, Kjell Salvanes, Erik Sørensen og Bertil Tungodden, gjennomført et lignende eksperiment med omtrent 500 norske ungdomsskoleelever. I eksperimentet ble elevene bedt om å løse enkle oppgaver, og de fikk mulighet til å velge mellom en fast pris per korrekt svar, eller en høyere pris per korrekt svar dersom de gjorde det bedre enn gjennomsnittet av de andre.

Kjønnsforskjellene var slående: Guttene var langt mer villige til å konkurrere enn jentene.

Intuitivt kan man tenke seg to mulige forklaringer på hvorfor gutter er mer villige til å konkurrere enn jenter i en sånn situasjon: at de har mer selvtillit, eller at de er mer risikovillige. I samme eksperiment målte vi imidlertid også hvor flinke deltagerne trodde at de selv var og hvor villige de var til å ta risiko - og vi fant ingen kjønnsforskjeller hverken i selvtillit eller risikovilje.

Forskjellene i konkurransevilje synes derfor å skyldes at jenter misliker situasjoner hvor de må konkurrere.

Dette funnet kan kaste lys over det paradoksale fenomen at verdens mest likestilte land har et av de mest kjønnssegregerte arbeidsmarkedene. Norge er det landet som er rangert høyest på FNs indeks for likestilling mellom kjønnene. På tross av dette har Norge et svært kjønnsdelt arbeidsmarked. For eksempel er bare seks av 206 toppledere i Norge er kvinner og man må ned til 38. plass på listen over de best betalte lederne før man finner en kvinne.

Menn og kvinner velger også svært ulike yrker: Syv av ti kvinner jobber i offentlig sektor, mens flertallet av menn jobber i det private.

Det er utvilsomt mange faktorer som bidrar til disse kjønnsforskjellene, men våre resultater peker i retning av at forskjeller i konkurransevilje kan være en viktig del av forklaringen.

Hva forklarer så forskjeller i gutter og jenters konkurransevilje? Er det kultur eller natur?

I vårt prosjekt har vi hatt mulighet til å kaste lys over dette store spørsmålet ved å studere hvilken rolle familiebakgrunn spiller for konkurransevilje. Med bistand fra SSB, og med godkjennelse fra deltagerne, har vi koblet data om ungdommenes familiebakgrunn til informasjon om hvilke valg de gjorde i eksperimentet.Vi finner at det er en sterk kobling mellom familiebakgrunn og kjønnsforskjeller i konkurransevilje. Man kunne kanskje ha forventet at kjønnsforskjellene var størst i familier hvor foreldrene har lav utdannelse og lav inntekt, men vi finner det motsatte. Faktisk er det ingen kjønnsforskjeller i konkurransevilje når vi kun ser på ungdom med foreldre med lav utdannelse og inntekt, mens det er en stor kjønnsforskjell blant ungdom med foreldrene som har høy utdannelse og inntekt.

Fra et samfunnsperspektiv er det viktig at vi får de beste inn i viktige lederjobber. Som samfunn har vi derfor et problem dersom flinke jenter skygger unna konkurransesituasjoner, mens mindre flinke gutter er i overkant konkurransevillige.

Kanskje er den holdningen ressurssterke foreldre har til sine sønner og døtre et viktig sted å starte for å gjøre noe med det problemet.