Fiskeripolitikk for måkene?

Kommentar: Har vi blitt så rike at vi kan utvide velferdsstaten til også å omfatte måkene? spør Rögnvaldur Hannesson i E24 fredag 19. juli.

22.07.2013 - Rögnvaldur Hannesson


Lørdag 13. juli var det et nyhetsinnslag i NRK om et forslag til fiskevernsone i Sørishavet. I denne vernesonen skal fiske ikke bli tillatt i det hele tatt; det dreier seg om såkalt «no take marine protected area.» Denne vernesonen ville i tilfelle bli den langt største i sitt slag i verden og omfatte 2,3 millioner kvadratkilometer. Til sammenligning er Norges kontinentalsokkel utenfor tolvmilsgrensen drøyt 2 millioner kvadratkilometer.

Det er langt fra Marienlyst til Antarktis. Hvorfor denne oppmerksomhet? Norge er medlem i en organisasjon som forvalter de levende ressurser i Sørishavet, kjent som CCAMLR (Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources). Hva har så Norge der å gjøre, så langt hjemmefra?

Det første norske oljeeventyret fant sted i Sørishavet. Det dreide seg ikke om jordolje men om hvalolje. Norge var en av verdens mest betydelige hvalfangstnasjoner i sin tid, men det begynner å bli svært lenge siden. På den tiden gjorde Norge krav på store områder i Antarktis, kjent her på berget som Dronning Mauds Land. I dag er norsk fangstvirksomhet i Sørishavet svært begrenset, men ambisjonene om politisk tilstedeværelse i Antarktis har ikke forduftet.

Dette nyhetsinnslaget brakte et intervju med en meget engasjert amerikaner, en talsmann for en miljøvernorganisasjon. Han beskylte Norge for passivitet i saken; han hadde forventet et større engasjement fra et foregangsland i miljøpolitikken. Sinker som Ukraina og Russland, to land som fortsatt ikke er så veldig rike og hvor de fleste må tjene til livets opphold med det vi før kalte ærlig arbeid, måtte bearbeides og bringes til å forstå de store verdier som står på spill og støtte forslaget om fiskevernområdet.

Hva skal så dette verneområdet tjene til? Talsmannen var ganske oppriktig om den saken, og det er også de saksdokumentene som ligger ute på CCAMLRs nettside. Fiskevernområdet skal bevare dyrelivet i sin opprinnelige form; hvaler, seler og pingviner blir nevnt spesielt. Av og til prøver miljøvernere å selge sine ideer om fiskevernsoner til fiskerinæringen ved å påstå at de skal øke tilgjengeligheten på fisk, men det er ingen enkel salgsoppgave; næringens utøvere vet bedre enn så. Det skal meget spesielle forutsetninger til for at utestenging av fiskere fra store havområder skal gi dem mer fisk i båten og penger på konto.

Her har man ikke brydd seg om det salgsargumentet. Men hvorfor skal vi så bry oss om hvalene, selene og pingvinene i Sørishavet? Ingen av disse dyreartene er truet av utryddelse, men omsorg for deres ve og vel gir åpenbart noen blant den pengesterke middelklasse i vestlige land fred i sjelen og får dem til å åpne pengepungen til støtte for miljøvernorganisasjoner som fremmer saker som det foreslåtte fiskevernområdet. Støttespillere for forslaget som miljøvernorganisasjonene paraderer, er Hollywood-figurene Leonardo DiCaprino og James Cameron, samt forretningsmannen Sir Richard Branson.

Dette og andre utspill fra miljøaktivister fører tankene tilbake til kampen mot hvalfangst i 1980-årene. Den rammet norsk hvalfangst, selv om de bestander norske hvalfangere jaktet på var rikelige og ikke i nærheten av å være truet. Den gangen var det flere som pekte på at neste skritt fra miljøvernerne ville bli å forby fiske for å sikre at hvalene hadde nok å spise.

Det har gått troll i de ordene.

Forslaget ble diskutert på et møte i Bremerhaven 15. og 16. juli, men ble stoppet av Russland. Forhåpentlig har norske myndigheter latt være å støtte forslaget.

Én ting er den beskjedne fiskevirksomhet Norge er engasjert i der. Mer alvorlig er selve prinsippet å forvalte fisket til fordel for dyrearter uten nytteverdi som lomvien, alken og havørnen. Det kunne bli skjebnesvangert for fisket i våre hjemlige trakter. Noen gir faktisk uttrykk for slike tanker; ikke sjelden er det nettopp dette som ligger bak høytflyvende forslag om økosystembasert fiskeriforvaltning.

De tror kanskje vi er blitt så rike at vi kan utvide velferdsstaten til også å omfatte måkene.


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive