Rettferdig ulikhet

Kommentar: Tenk deg at du skal dele 3000 kroner mellom to personer som har utført et rutinemessig kontorarbeid. Den ene har jobbet en dag, mens den andre har jobbet to dager og har gjort to-tredjedeler av arbeidet. Hvordan ville du delt pengene? Det er ett av spørsmålene NHH-professor Alexander W. Cappelen stiller i Fredagskronikken i Dagens Næringsliv 28. september 2012.

09.10.2012 - Alexander Wright Cappelen

En rekke økonomiske eksperimenter, mange av dem gjennomført i regi av The Choice Lab ved Norges Handelshøyskole, har dokumentert at de fleste mener at det rettferdige i slike situasjoner er å dele i forhold til innsats: Den som har jobbet to tredjedeler av tiden får to tredjedeler av pengene.

Disse resultatene viser at selv ikke folk i Norge, et land hvor likhetsidealet står sterkt, mener at enhver inntektsulikhet er urettferdig.

Årsaken til inntektsforskjeller er for de fleste avgjørende når de vurderer om de er rettferdig eller ikke. Det er stor uenighet om hva som er legitime kilder til inntektsulikhet, og mye av konflikten mellom høyresiden og venstresiden i politikken bunner i disse forskjellene. Internasjonale forskjeller i holdninger til inntektsomfordeling, for eksempel mellom Europa og USA, er også knyttet til hva som oppfattes som rettferdig ulikhet.

Likevel er det en del vi er enige om både nasjonalt og internasjonalt: Generelt mener folk at ulikheter som skyldes forhold utenfor folks kontroll, som rase og kjønn, er mindre legitime enn ulikheter som reflekterer forskjellige valg, for eksempel valg av arbeidstid og utdannelse.

At det finnes både rettferdige og urettferdige inntektsforskjeller, har følger for hvordan vi best kan beskrive inntektsfordelingen i et land. Økonomer har tradisjonelt fokusert på å måle i hvilken grad den faktiske inntektsfordelingen avviker fra en fordeling hvor alle får gjennomsnittsinntekten. Et mål på inntektsulikhet beskriver utvilsomt et viktig aspekt ved inntektsfordelingen i et land, men det forteller langt fra alt vi er interessert i.

To land som har like stor ulikhet i inntekt kan være svært forskjellige med hensyn til hva som er årsaken til inntektsulikheten. I ett land kan ulikheten i hovedsak være drevet av forskjeller i timelønn, mens ulikheten i et annet land i større grad kan være et resultat av forskjeller i arbeidstid eller valg av utdannelse.

Dersom man skal kunne vurdere om inntektsfordelingen i et land er mer rettferdig enn i et annet land, eller om inntektsfordelingen i et land har blitt mer rettferdig over tid, bør man derfor forsøke å måle nivået på det man mener er urettferdig ulikhet. Hvis man for eksempel mener at lønnsforskjeller som skyldes forskjeller i arbeidstid er rettferdige, vil det være interessant å måle forskjeller i personers timelønn snarere enn forskjeller i personers totalinntekt.

Hva som er årsaken til inntektsforskjellene i et land, påvirker også vår holdning til et progressivt skattesystem som omfordeler fra dem med høy inntekt til de med lavere inntekt. At en person med en personinntekt på 600.000 betaler høyere marginalskatt enn en person med 450.000 i personinntekt, virker muligens rimelig dersom de begge jobber like mange timer i uken, men har forskjellig timelønn. Dersom begge har samme timelønn og personen med den høye inntekten tjener mer fordi han har en lengre arbeidsdag, er det ikke lenger opplagt at vedkommende bør betale en høyere marginalskatt.

Ideelt sett hadde vi ønsket at skattesystemet reduserte urettferdige inntektsforskjeller uten samtidig å redusere rettferdige inntektsforskjeller. Inntektsskatten utlignes imidlertid på totalinntekten og skiller ikke mellom hvordan inntekten er opptjent. Et skattesystem som utjevner inntektsforskjeller mellom folk som har like lang arbeidstid, vil også utjevne inntektsforskjeller mellom folk har samme timelønn men som har valgt ulik arbeidstid.

Ved utformingen av skattesystemet må vi derfor gjøre en avveining mellom å eliminere ulikheter vi ikke liker og å eliminere ulikheter vi mener er rettferdige. Hvordan en slik avveining skal gjøres, er en grunnleggende utfordring for skattesystemet.