Verdiskaping i usikre tider

Makroøkonomiens utsikter, finansmarkedenes videre utvikling og kapitalismens fremtid stod på dagsorden under NHH Summit 2012.

12.11.2012 - Tekst: Kristin Risvand Mo Foto: Siv Dolmen

Hva har en tidligere islandsk sentralbanksjef, en lederskribent i Financial Times og en sjeføkonom til felles?

Jo, Svein Harald Øygard, Martin Sandbu, Harald Magnus Andreassen var blant de femti spesialinviterte gjestene som delte sine bekymringer om verdensøkonomiens fremtid på prestisjekonferansen NHH Summit 2012 i Oslo, 8. november.

Det var store temaer de faglige ansvarlige, professorene Øystein Thøgersen og Thore Johnsen, hadde satt på dagsorden; makroøkonomiens utsikter, finansmarkedene og kapitalismens fremtid. Oppsummert: Verdiskaping i usikre tider.

Professorene Øystein Thøgersen fra Institutt for samfunnsøkonomi og Thore Johnsen fra Institutt for foretaksøkonomi hadde det faglige ansvaret for NHH Summit 2012.

Makroøkonomenes revansj

Makroøkonomene slo an tonen på møtet. McKinsey-topp og tidligere statssekretær og sentralbanksjef på Island, Svein Harald Øygard, var først ut.

Øygard mente makroøkonomien lenge har lidd under å være «det kjedeligste av alt».

- Nå har makroøkonomien tatt revansj, sa han, og viste til at over 50 prosent av børsutviklingen på Oslo Børs mellom januar 2008 og november 2012, ble drevet av makroøkonomiske forhold.

Dette gir grunn til uro, til tross for en jevnt stigende kurve av økonomisk vekst de siste femti årene (med unntak av en liten "dip" under finanskrisen).

- På landnivå, spesielt i deler av Europa, er bildet et annet; høy arbeidsledighet, gjeldsproblemer (fiscal balance) og svake veksttall skaper stor usikkerhet for økonomien, sa Øygard.

Han trakk frem seks utviklingstrekk som vil prege utviklingen fremover:

• Europa (fremdeles et stort spørsmålstegn)
• Realinvesteringsvolumet er høyere i Kina enn i USA (målt i absolutte dollar)
• Det som skjer på oljesiden (gasspriser faller i USA)
• Rentenivået vil fortsatt være lavt
• Konkurranseevnen har gått ned (spesielt for Norge).
• Norge er i økende grad utsatt for internasjonale kapitalstrømmer

- Makroøkonomien viser alle mulige tegn på langt fremskreden sykdom, sa Svein Harald Øygard.

Ikke robust

Også for Norges del er det sprekker i byggverket, mente Øygard.

- Norge vant i lotteriet og har gått på steroidkurer. Mye har vært bra, med robustheten til å takle eksogene sjokk er ikke stor nok, sa han.

Øygard slo et slag for "eastwooding", med inspirasjon fra Clint Eastwoods filmklassiker The good, the bad and the ugly.

- Det er på tide at vi drar den virkelige historien om Norge. Er vi hakket stoltere av oss selv enn vi har grunnlag for? Vi må ta inn over oss hvilke eksogene sjokk vi kan bli utsatt for og bygge motstandsdyktighet. Dette er en fantastisk tid til å gjøre strukturendringer, mente Øygard.

Finansredaktør Terje Erikstad i Dagens Næringsliv ledet debatten og fikk med salen, her representert styreleder i Gjensidige Inge K. Hansen. Hansen syntes ikke panelet svarte godt nok på Øygards spørsmål: - Den norske modellen er god når kaka øker. Men hva når dette ikke er mulig?

- Verdensøkonomien er ikke i krise. Vi har krise i noen land. Jeg synes Øygard tar for hardt i, sa sjeføkonom i Swedbank First Securities, Harald Magnus Andreassen. - Den økonomiske utviklingen over tid viser at kapitalismen virker; velstanden øker. Men trenden kan ha endret hastighet. Politikkfeil har gjort det vanskelig å komme ut av krisen, sa Øystein Thøgersen.

Over til finansmarkedene

Hvordan kombinere god kapitalforvaltning med eierrollen? Det var tema for sesjonen om finansmarkedene.

Utgangspunktet var anbefalinger fra «the Kay review», en rapport skrevet av professor John Kay ved LSE.

Hovedinnleder Per Strömberg, professor i finans ved Stockholm School of Economics og direktør ved SIFR, Sveriges nasjonale senter for finansforskning, tok særlig opp utfordringer knyttet til Private Equity.

Utfordringer Strömberg pekte på, var blant annet på at avkastningen har vært historisk høy (mer enn seks prosent), og at dette ikke vil vedvare. Markedet har blitt mer effektivt og risikovilje blir viktigere for å få avkastning.

Andre stikkord var styringsproblemer og interessekonflikter mellom eiere, interessenter, investorer og myndigheter.

- Aktive eiere er avgjørende for reell, fundamental verdiskaping, sa professor Per Strömberg fra SSE og SIFR.

Et spørsmål om tillit?

Er kapitalismens fremtid et spørsmål om tillit? Dette var tema for NHH Summits siste sesjon der professor Bertil Tungodden presenterte funn fra adferdsforskningen og eksperimentell økonomi.

- Ja, det er en kausal sammenheng mellom nivå på tillit i et land og grad av økonomisk vekst, sa Tungodden.

- Det dypeste forsvaret for kapitalismen er at den bygger på ideen om at vi kan ha frihet til å velge, fortsatte han.

- Kapitalismens utfordringer er knyttet til tre forhold, en meningsfull kapitalisme, en tillitsbasert kapitalisme og en rettferdig kapitalisme, mente Tungodden.

Tungoddens innlegg ble kommentert at lederskribent i Financial Times, Martin Sandbu.

- Det er et bakteppe av tillit i enhver markedssituasjon. Tillit er spesielt viktig i finansmarkedene, som håndterer lån og gjeld, med frist om tilbakebetaling. Kreditt kommer fra begrepet kredibilitet - troverdighet, sa Sandbu.

- Hvorfor har vi ikke sett gjeldssanering Europa? Tillit kan ikke gjøre det umulige. Overdrevne gjeldskrav vil føre til at løfter blir brutt. Hvor langt kan man strekke tilliten mellom folk i samfunnet for at den ikke skal ryke? spurte han videre.

Lederskribent i Financial Times, Martin Sandbu (t.v.) og professor Bertil Tungodden fra Institutt for samfunnsøkonomi.