Finanskrisen gir språkrot
Siden den globale finanskrisen begynte i 2007 har tusenvis av avisartikler vært fylt av nye, norske økonomiske uttrykk og termer. - Dette kan skape språkforvirring, mener Marita Kristiansen. In English
10.04.2012 - Espen Bolghaug
«Strukturerte spareprodukt», «hedgefond» og «subprimelån» er eksempler på uttrykk som har blitt nærmest vanlige i det norske språket i tiden etter den finansielle uroen startet.
Felles for dem er at de enten er låneord, eller er fornorsket, fra engelsk, og at de finnes i mange relativt like varianter.
- Dette kan være med på å skape språkforvirring omkring hva det faktisk skrives og snakkes om, mener språkforsker Marita Kristiansen.
Som førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole forsker hun på fagterminologi innenfor økonomi og administrasjon. Hun har nå sett nærmere på pressens bruk av økonomiske termer i forbindelse med dekningen av de økonomiske urolighetene i verdensøkonomien de siste årene.
Hennes analyser av avisartikler i perioden 2007 til 2010 viser at det vokser frem mange nye norske fagtermer, men at de ofte er et resultat av tilfeldige oversettelser fra engelsk, og at det er mange ulike oversettelser for det samme engelske ordet.
Det er denne tilfeldige nyordsdanningen forskeren mener kan skape språkforvirring.
- Ikke ekte synonymer
Overskriften i denne artikkelen er et godt eksempel på hva Kristiansen refererer til når hun snakker om språkforvirring. Ordet «finanskrise» brukes gjerne som synonymer til begreper som «gjeldskrise», «bankkrise», «boligkrise» og «økonomisk krise».
Et annet eksempel er termen «subprimelån», som hentyder til en spesiell type boliglån vanlig i USA på midten av 2000-tallet. «Råtne boliglån», «høyrisiko-boliglån», eller bare «subprime», er andre ofte brukte stavemåter for denne termen.
- De referer alle til de samme underliggende fenomenene, men er noen ganger veldig ulike i måten de beskriver disse på, og ikke alle disse ordene er ekte synonymer, selv om de ofte blir brukt som det.
- Da kan det lett bli vanskelig for mottaker å forstå avsender sitt budskap korrekt, forklarer NHH-forskeren.
- Forskningen min tyder på at journalister ofte anstrenger seg for å lage ny norsk terminologi, men det er mye variasjon, og alt passer kanskje ikke like bra inn i det norske språket, fortsetter hun.
Det er også lite som tyder på at dette bedrer seg over tid. De ulike engelskinspirerte termene lever foreløpig side om side med det tradisjonelle norske språket.
- Her trenges det mer forskning for å se hva som skjer på lengre sikt. Vil disse uttrykkene bli mer fornorsket med tiden og passe bedre inn i språket, eller vil de beholde sin opprinnelige form? Dette er hva språkforskeren ønsker å se mer på i fremtiden.
Termdatabaser
Kristiansen mener at resultatene taler for at det er et behov for å rydde opp i språkbruken.
Opprettelsen av en termdatabase, der man definerer de ulike termenes betyding, er forskernes bidrag til å skape system i jungelen av fagterminologi.
- Dette bør gjøres på et tidspunkt der begrepene fremdeles er av stor allmenn interesse, kommenterer Kristiansen.
Hun peker på at spesielt innen finans og makroøkonomi, som ofte tar stor plass i samfunnsdebatten, er det lite språkplanlegging, og språkutviklingen skjer nærmest helt fritt.
Sentralbanken
Sammen med professor Gisle Andersen, også fra NHH, skal Marita Kristiansen jobbe tett med Norges Bank for å utvikle en slik termdatabase. Målet er å opprette en enhetlig terminologi innen fagene finans og makroøkonomi.
- Det er viktig for oss som språkforskere å samarbeide med fagmiljøene i prosessen med å lage denne type databaser. I tillegg er Norges Bank noe som står for kvalitet, og et sted brukerne av slik terminologi ser til.
Kristiansen peker også på fordelene med å ha en sentralbank med et korrekt og presist språk. I presentasjonen av fremtidige rentebaner er det gjerne de små marginene i språket som betyr noe.
- Markedet reagerer umiddelbart på hvordan sentralbanken uttaler seg, nesten helt ned til hvilke adjektiv som benyttes.
- Dette er bare ett eksempel på hvorfor det er viktig å tenke på språk. Et presist språk er en forutsetning for å bli forstått riktig, avslutter forskeren.
Artikkelen er publisert i samarbeid med forskning.no.
|
