Nytt avgiftssystem kan gi mindre bilutslipp
- Jo mer åpenbart det er for forbrukerne hvordan skattene virker, jo mer responderer de. Det sa Joshua Linn under åpningsforelesningen på BEEER-konferansen tirsdag. In English
16.05.2012 - Knut André Karlstad
Linn er forsker ved den uavhengige stiftelsen Resources for the Future (RFF) i Washington D.C., og er en av tre inviterte nøkkelforelesere til konferansen. Han snakket om hvordan bilavgifter kan brukes til å få ned utslipp.
- Det skjer en endring i hvordan biler skattlegges. Skattene er nå mer knyttet til CO2-utslipp. Det mest prominente eksempelet på det er Frankrikes «bonus-malus»-program fra 2008, fortalte han, og la til:
- Det hadde stor innvirkning på utslippene i Frankrike.
Ifølge tallene til forskerne kan åtte prosent av nedgangen i bilutslipp i Frankrike forklares med det nye avgiftssystemet.
Direkte knyttet til utslipp
Tradisjonelt har bilparken blitt skattlagt på bakgrunn av variabler som produksjonsår, vekt og motorytelse. Avgifter som går direkte på bilmodellenes utslipp blir nå mer og mer vanlig, og forskerne har sett på hvordan de nye skattene har virket i Frankrike, Tyskland og Sverige.
Alle landene har endret systemet for bilavgifter de siste årene. Tyskland er Europas største bilmarked, med tre millioner registreringer hvert år. Frankrike ligger på to millioner.
- Jo mer åpenbart det er for forbrukerne hvordan skattene virker, jo mer responderer de, sa Linn, og viste til at det nye skattesystemet fikk mye oppmerksomhet i franske medier i 2008 da det skulle implementeres.
Avgiftsmønsteret endres tydelig etter at de nye avgiftene kommer på plass. Tidligere hang de til en viss grad sammen med CO2-utslippene fra bilene, fordi bilstørrelse og effekt har en del å si for utslippene. Men etter omleggingen er avgiftene direkte knyttet til selve utslippet, og ikke andre variabler.
Med andre ord får forbrukerne sterkere incentiver til å velge klimavennlige kjøretøy.
Samkjøring kan lønne seg
EU har innført obligatoriske standarder, og bilprodusentene får bøter dersom bilene ikke holder seg innenfor. Forskerne har derfor også sett på hvordan de nye avgiftene påvirker lønnsomheten hos produsentene.
- Dersom man reduserer utslippene med fem gram CO2 for en gitt bilmodell, så minker lønnsomheten med ca. 20 Euro per bil. Men bøtene til produsentene ville ha vært mye større enn dette, ifølge Linn.
For Tyskland og Sverige fant forskerne at de nye avgiftene ikke kunne forklare like mye av reduksjonene.
- Dette tyder på at ulike avgiftssystemer har ulike effekter. Det kan være mye å tjene på å samkjøre avgiftene i Europa, ifølge Linn.
Endring i norske avgifter
Også norske myndigheter har gått over til et system med mer fokus på utslipp i skattleggingen av kjøretøy.
- I Norge har vi CO2-avgift på drivstoff, og engangsavgiften (kjøpsavgiften) er knyttet til CO2-utslipp. Det er foretatt flere endringer i engangsavgiften for å legge større vekt på CO2-utslipp de siste årene, sier kommunikasjonssjef Runar Malkenes i Finansdepartementet.
I statsbudsjettet for 2012 foreslo regjeringen å fortsette «omleggingen av bilavgifter i miljøvennlig retning». Man gikk inn for å legge inn en egen NOX-komponent i engangsavgiften, i tillegg til at det skulle legges større vekt på CO2-utslipp. Det betyr at biler med relativt lavere utslipp vil få lavere avgift, også i Norge.
- Regjeringen la om engangsavgiften i 2007, ved at CO2-utslipp erstattet slagvolum som et av beregningsgrunnlagene, blant annet for å redusere CO2-utslippene fra nye biler. Det har blitt lagt ytterligere vekt på CO2-utslipp de senere årene, og det gis dermed sterk økonomisk motivasjon til å velge nye biler med lave CO2-utslipp. Årsavgiften ble sist endret i 2008, da ble det innført en høyere avgift for dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter, forklarer Malkenes.
Det gjennomsnittlige utslippet per personbil har i likhet med resten av EU også gått ned i Norge de siste årene.
Joshua Linns forskningsarbeid er fremarbeidet sammen med seniorøkonom Thomas H. Klier fra Federal Reserve Bank of Chicago.
Bergen Economics of Energy and Environment Research Conference (BEEER) ble arrangert på NHH for første gang i år, og skal etter planen bli et årlig arrangement.
Joshua Linn er forsker ved stiftelsen Resources for the Future i Washington D.C., og holdt åpningsforedraget på BEEER-konferansen 2012.
Foto: Eivind Senneset
Denne artikkelen er publisert i samarbeid med forskning.no.
|
