Er norsk presse dårlige lobbyister?
Kronikk. Det er gode samfunnsøkonomiske argumenter for å innføre en felles lavmoms på papirbaserte og digitale medier. En slik reform bør kombineres med økt støtte til journalistikk, skriver Hans Jarle Kind og Jarle Møen i Aftenposten 31. mai.
31.05.2012 - Hans Jarle Kind og Jarle Møen
Norske papiraviser har aldri betalt moms, og de har forsvart dette privilegiet med nebb og klør. Nå kan nullmomsen stå for fall. Gjennom sitt forslag til omlegging av den direkte pressestøtten, har kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) gjort det klart at departementet ønsker å behandle papirbaserte og digitale medier likt. Dermed virker det sannsynlig at alle medier i fremtiden vil møte felles momsregler. Dette signalet, kombinert med raskt fallende papiropplag, har fått de store avishusene til å snu om på tankene sine.
Snuoperasjon
Det er VG og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) som fronter snuoperasjonen i momsspørsmålet. Selv ikke de største subsidieoptimistene, synes nå å tro at det er mulig å oppnå nullmoms på digitale medier. Det mest realistiske scenariet er en «kulturmoms» på åtte prosent. VG og MBL går inn for at denne momssatsen skal gjelde både papirbaserte og digitale medier - i hvert fall tilsynelatende. Det er smart, ikke minst siden det raskt kan bli mer verdifullt å få 17 prosentpoeng momsreduksjon på en stigende inntektsstrøm fra digitale utgaver enn å få beholde fullt momsfritak på en stadig fallende inntektsstrøm fra papirutgaver.
Snuoperasjonen kommer sent, men godt. I fjor argumenterte bransjen for sine gunstige momsregler med utgangspunkt i fallende opplag og dårlig økonomi. Det holder ikke. Staten kan ikke gi alle bransjer som sliter med lønnsomheten lav moms. Nå legger MBL større vekt på at nettmomsen hemmer avisenes satsing på digital formidling. Denne analysen er riktig. Man må huske på at de store avishusene konkurrerer med sine egne papirprodukter når de selger digitale løsninger.
Aftenpostens e-avis
La oss ta et eksempel. Aftenpostens e-avis er et utmerket alternativ til papirutgaven for morgenfriske professorer i Bergen. De to utgavene er identiske i innhold, men e-avisen kan leses før postbudet kommer, og man slipper å gå ut i bergensværet for å hente den i postkassen.
Aftenpostens problem er at 20 prosent av det bergensere og andre betaler for digitale abonnementer, beslaglegges av staten i form av moms. Dersom kundene velger å fortsette med sine papirabonnementer, får imidlertid Aftenposten beholde hele betalingen uavkortet.
En slik forskjellsbehandling er meningsløs, og gjør det lite lønnsomt for Aftenposten å legge til rette for at leserne skal gå over til digitale utgaver. Det er nok noe av forklaringen på at avisens viktigste digitalversjon ikke er noe annet enn en PDF av papiravisen. Ingen utskriftsmuligheter, ingen søkemuligheter, ingen muligheter for bokmerker. For ikke å snakke om lyd eller levende bilder.
En avgiftspolitikk som hindrer omstilling og effektiv ressursbruk er ikke ønskelig hverken fra avisenes, lesernes eller samfunnets side.
I pose og sekk
MBLs argumentasjon er likevel problematisk. I Aftenposten 29. mai kommer det frem at MBL egentlig tenker seg momsen på papiraviser som en juridisk teknikalitet. De foreslår at momsen skal betales inn og deretter refunderes krone for krone. Reelt sett har altså ikke MBL skiftet standpunkt. Som profesjonelle lobbyister for de store papiravisene ber MBL om å få både i pose og sekk. Lavere moms på digitale utgaver og fortsatt favorisering av de lønnsomme papirutgavene.
I tillegg påstår MBL at staten vil tjene på å innføre lavmoms for digitale utgaver. Sammenligner man statens momsinntekter i dag, 25 prosent av en svært liten digital omsetning - med statens momsinntekter i fremtiden, 8 prosent av en antatt høy digital omsetning - vil inntektene øke. Men om man forventer at de digitale utgavene vinner frem uansett, vil den omleggingen som MBL foreslår føre til et betydelig inntektstap for staten sammenlignet med en videreføring av dagens regler.
Det kan selvfølgelig konstrueres eksempler hvor en lavere momssats på digitale utgaver fører til en så rask og kraftig omsetningsvekst at statens momsinntekter reelt sett øker som følge av omleggingen. Men heller enn å få Finansdepartementet til å tro på julenissen, bør MBL vektlegge samfunnsøkonomiske argumenter.
Når vi gjennom ulike utspill har anbefalt lavmoms på digitale utgaver, er det fordi det vil ha gunstige mediepolitiske virkninger. Full moms på digitale utgaver vil på sikt redusere mediemangfoldet og mediekvaliteten. Vi er forundret over at MBL ikke fokuserer mer på dette.
Pressestøtten
Kulturministeren har praktisk talt lovet at nivået på pressestøtten skal opprettholdes.
Det er dette MBL bruker til å begrunne sitt krav om midlertidig eller permanent momsrefusjon for papiravisene. Vi støtter MBLs oppfatning om at den netto inntektsøkningen som papirmoms gir staten, bør deles ut igjen til bransjen. MBLs forslag er imidlertid både kortsiktig og diskriminerende overfor nettavisene.
Fremfor å kreve momsen refundert krone for krone, bør MBL gi sin tilslutning til Mediestøtteutvalgets omfordelingsalternativ i NOU 2010:14.
Noe forenklet innebærer omfordelingsalternativet at staten dekker 20 prosent av avisenes redaksjonelle kostnader hvis papirmomsen økes til åtte prosent. En slik ordning vil støtte journalistikk uavhengig av publiseringsplattform og øke den redaksjonelle kvaliteten både i papiraviser og nettaviser.
Nivået på den permanente støtteordning som omfordelingsalternativet foreslo, er beregnet i en situasjon der verdien av momsfritaket er historisk høyt. Nå kan bransjen være i ferd med å forspille denne enestående muligheten - til skade for kvaliteten på fremtidens journalistiske produkter.
|
