Tillitstesten

Kronikk. Det sies at tillit er nøkkelen til suksess. Men er dette mer enn en floskel? spør professor Alexander W. Cappelen i Dagens Næringsliv 29. juni.

29.06.2012 - Alexander W. Cappelen

Hvor mye vet vi egentlig om sammenhengen mellom tillit og suksess? Er det virkelig sånn at grupper med høy tillit gjør det bedre enn grupper med lav tillit? Det er gode grunner til å være skeptiske til påstander om effekter av tillit, fordi påstander av den typen er notorisk vanskelig å bekrefte eller avkrefte.

Én utfordring er at det er vanskelig å observere og måle tillit direkte. En annen utfordring er at det er vanskelig å vite om det er tillit som er årsaken til suksess, eller om det er suksess som er årsaken til tillit.

Det har lenge vært kjent at land med høy grad av tillit i befolkningen, er rike land. Men hva kom først? Har folk i rike land høy tillit fordi de bor i et rikt land, eller er folk rike fordi de bor i et land med høy tillit?

En forutsetning for at tillit skal kunne forklare forskjeller i suksess, er at det faktisk finnes forskjeller i tillit. Forskning innen eksperimentell økonomi, hvor man studerer adferd i kontrollerte økonomiske situasjoner, har vært viktig for å studere slike forskjeller.

For å teste din egen tillit på samme måte som man gjør i et økonomisk eksperiment, forestill deg at du er tildelt 1000 kroner og er koblet anonymt sammen med en annen person i en lab. Du skal bestemme hvor mye av pengene du vil sende til den andre. Pengene du sender tredobles i verdi. Den andre skal etterpå bestemme hvor mye han eller hun vil returnere til deg. Hvor mye sender du i en sånn situasjon?

Dersom du ikke har tillit til den andre personen, vil du anta at den andre ikke gir noe tilbake til deg. Derfor sender du trolig ingenting. Dersom du derimot har full tillit til den andre, vil du anta at den andre i alle fall returnerer mer enn beløpet du sendte. Derfor sender du trolig alle pengene.

En rekke forskergrupper, inkludert The Choice Lab ved Norges Handelshøyskole, har gjennomført varianter av dette «tillitsspillet» og finner stor variasjon i hvor mye folk velger å sende, det vil si i graden av tillit. Det er også systematiske forskjeller i graden av tillit når vi sammenligner ulike grupper individer, for eksempel individer fra ulike land eller med ulik sosioøkonomisk bakgrunn.

I hvilken grad forskjeller i tillit er viktig for å forklare suksess i den virkelige verden, avhenger av hvorvidt denne typen eksperiment fanger opp viktige trekk ved samarbeidsrelasjoner i næringsliv, i politikk og i vår daglige omgang med andre. Det er god grunn til å tro at de gjør det: Ofte er det vanskelig å realisere potensielle gevinster ved samarbeid, fordi det er kostbart å lage kontrakter som sikrer at alle parter tjener på samarbeidet. I fravær av tillit blir det ikke noe av denne typen samarbeid. Dermed blir ikke gevinsten realisert.

For å illustrere: Du har behov for finansiell rådgivning, men du er klar over at finansrådgiveren i banken har en egeninteresse i å råde deg til å kjøpe produkter som gir høy avkastning for banken, i stedet for produkter som er bra for deg. Hvis du ikke har tillit til at rådgiveren vil gi deg råd som er i din beste interesse, vil du ikke ønske å kjøpe denne typen tjenester, og et potensial for verdiskapning blir ikke utnyttet.

En artikkel i tidsskriftet American Economic Review pekte nylig i retning av at denne typen situasjoner er så fundamentale at forskjeller i tillit er avgjørende for å forklare forskjeller i lands velstandsnivå.

Forfatterne hevder at forskjeller i tillit er den viktigste årsaken til forskjeller i nasjoners økonomiske vekst og utvikling. Konkret finner de for eksempel at Russland ville hatt et BNP som var 60 prosent høyere enn det har i dag dersom de hadde hatt samme tillitsnivået som Sverige. Folk i rike land har med andre ord ikke bare høy tillit fordi de lever rikt land, men i stor grad er rike fordi de bor i et land med høy tillit og derfor klarer å realisere samarbeidsgevinster.

Basert på data fra the World Value Survey, en årlig spørreundersøkelse som gjennomføres i de fleste land i verden, er Norge det landet med det høyeste tillitsnivået. Dette tillitsnivået utgjør en sosial kapital som er langt viktigere enn den finanskapitalen som forvaltes av Oljefondet. Hvordan vi best kan forvalte denne sosialkapitalen, har imidlertid ikke noe enkelt svar.