Diskuterte mediemakt

Noen ser det som en trussel mot demokratiet, andre fryder seg over stordriftsfordeler. Hvor mye skal man få lov til å eie av det norske mediemarked? Det var spørsmålet medietopper, akademikere, redaktører og andre interesserte tok opp i et auditorium på NHH.

19.01.2012 - Tekst: Espen Bolghaug Foto: Hallvard Lyssand

Innen 31. mars 2012 skal en ekspertgruppe fremlegge en rapport med vurderinger av behovet for å endre dagens lovtekst i medieeierskapsloven.

Arbeidsgruppen jobber på oppdrag fra Kulturdepartementet, og ledes av advokat Mona Søyland. Gruppen består for øvrig av førsteamanuensis Tanja Storsul og NHH-professor Øystein Foros.

Ekspertgruppen møtte noen av de mest sentrale personene i media-Norge på NHH. Her ble eventuelle lovendringer grundig debattert.

Eierskapskonsentrasjon: Konsernsjefene Didrik Munch (Schibsted-eide Media Norge t.v.), Thor Gjermund Eriksen (A-pressen AS) og Per Axel Koch (Polaris Media ASA) sørget for ekte eierskapskonsentrasjon på andre benk.

Informasjonsvridning

- Det er uvisst hvordan økt eierkonsentrasjon i mediemarkedet vil slå ut for forbrukerne og hvordan media utøver sitt samfunnsansvar, sa NHH-professor Hans Jarle Kind til tilhørerne i Karl Borchs auditorium.

Utvalget har fått faglig innspill fra NHH-professorene Hans Jarle Kind og Lars Søgard som har foretatt en samfunnsøkonomisk analyse av regulering i mediemarkedet. Det var første gang denne rapporten ble presentert offentlig. Det samme gjaldt UiO-professor Eli Skogerbøs rapport om medievitenskapelige perspektiver på regulering.

Forskerne fra NHH har sett på hvordan priser, pluralisme og mangfold i mediemarkedet vil påvirkes av at det blir færre eiere som eier flere mediehus.

- Økt eierkonsentrasjon kan føre til mer informasjonsvridning blant mediene. Når det er konkurranse i markedet vil det være mindre lønnsomt å lyve for publikum siden andre medier vil være der for å avsløre løgnen, forklarte Kind.

NHH-forskerne frykter med dette at dersom noen få store mediekonsern fester grepet om redaksjonene rundt omkring i Norge, kan dette føre til at færre meninger kommer frem til publikum.

- Jeg tror det er viktig med regulering. Selv om det ikke er et problem i dag, kan det være det i fremtiden, mener forskeren som minnet om at en lovendring ikke virker med tilbakevirkende kraft.

Professor Kind, som har mediemarkeder som sitt ekspertfelt, tror derimot at mangfoldet i ulike medieprodukter kan ha godt av noen få og mektige eiere.

- Færre aktører betyr mindre overlapp og man kan bruke ressursene til å tilby ulike produkter til de ulike gruppene av lesere og seere.

Samfunnsøkonomisk analyse: Professor Hans Jarle Kind fra Institutt for samfunnsøkonomi presenterte en nyprodusert samfunnsøkonomisk analyse av regulering av mediemarkedene, og ble intervjuet om resultatene. I bakgrunnen skimtes Klassekampenredaktør Bjørgulv Braanen.

Høy temperatur blant redaktørene

Samarbeidsbønn: - La oss få fortsette å samarbeide, bad sjefredaktør i BT, Trine Eilertsen i sitt innlegg, og understreket at målet med samarbeidet er å styrke innholdet til glede og nytte for leserne.

Trine Eilertsen er sjefsredaktør i Bergens Tiden, og hadde klare meninger å komme med under konferansen.

- Bergens Tidene ville vært i en vanskelig posisjon dersom vi ikke var en del av et fellesskap, sier hun.

Bergens Tidene er eid av Media Norge-konsernet, og samarbeider blant annet med Fædrelandsvennen og Aftenposten om stoffutveksling til avissidene sine.

Eilertsen mener debatten omkring eierskapsregulering i mediemarkedet dreier seg for mye om hvem som henter ut utbytte, og for lite om hvordan innholdet vil påvirkes av sterke eiere.

- Det er store kostnadsfordeler ved å stå sammen i et mediekonsern. Dette frigir ressurser til å drive med det som er viktig, nemlig det redaksjonelle innholdet, slo hun fast.

At det er uheldig at mer og mer av mediemarkedet kontrolleres av noen få aktører er ikke noe sjefsredaktøren er enig i uten videre.

- Det er svært sjeldent at eierne blander seg inn i redaksjonelle problemstillinger. I Norge er det en kultur for at dette ikke skal skje, sier Eilertsen som sikter til redaktørplakaten.

Og det er nettopp her uenighetene under konferansen ble klare. John Arne Markussen, sjefsredaktør i Dagbladet, mener det grunn til å være skeptisk til økt eierkonsentrasjon.

-Dominerende aktører bagatelliserer sin egen maktposisjon og unnskylder seg med redaktørplakaten. Det er naivt å tro at eierne ikke har en viss innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Det er eierne som blant annet ansetter redaktørene, påpekte han.

A-pressen og Edda Media

Advarsel: Sjefredaktør i Bernergruppen-eide Dagbladet, John Arne Markussen, advarte sterkt mot å åpne for enda sterkere konsentrasjon av medieeierskap i Norge.

Innlegget til Dagbladets sjefsredaktør var av den kraftige sorten, og A-pressens oppkjøp av Edda Media ble brukt som eksempel.

- Hvor mange Edda- og A-presse-aviser har hatt kritiske ledere til dette oppkjøpet? Spurte Markussen retorisk.

Med A-pressens konserndirektør, Thor Gjermund Eriksen, til stede, ble det naturlig nok en frisk diskusjon der det til slutt ble en viss enighet om at konkurranse blant mediekonsernene er en god ting. Grensen for hvor stor markedsmakt en enkelt eier bør ha var det derimot delte meninger om.

Tabloid temperatur: I tråd med god tabloid skikk klarte John Arne Markussen relativt raskt å få opp temperaturen i debatten ved hjelp av skarp vinkling og klar tale.