Blomster og bobler

Finanskriser forbindes gjerne med verdipapirer, fast eiendom eller banker. Men alt vi kan videreselge med fortjeneste kan forårsake finanskrise, skriver professor Ola H. Grytten i en kronikk i Sunnmørsposten 21. januar.

09.02.2012 - Ola H. Grytten

BOBLER. Et av de mest absurde eksemplene på dette er det såkalte tulipankrakket eller tulipanmanien i Nederland i 1630-åra.

Det var en av de første boblene som sprakk og utløste en omfattende finanskrise.

Tulipanen ble introdusert i Europa fra Tyrkia rundt 1550. Den ble spesielt populær i Nederlandene, hvor man greide å dyrke tulipaner til lønnsom kommersiell virksomhet fra 1593. Mange forskjellige varianter ble etter hvert dyrket.

Tulipanene kunne klassifiseres i ulike grupper. Demest populære var de flerfargede, særlig røde, rosa, lilla eller syrin på hvit bakgrunn, eller i litt mindre grad rød, brun eller lilla på gul bakgrunn. Ved å infisere løkene med et såkalt mosaikkvirus, kunne man få fram flammende kronblad.

Priset som gull. Tulipaner ble ansett som meget vakre og eksotiske. De ble snart priset høyere enn gull ettersom man betraktet dem som ettertraktede luksus- og statussymbol.

Produsenter benyttet storslåtte navn for sine ulike tulipanvarianter. Mange av de tidligste typene ble gitt prefikset admiral eller general kombinert med dyrkernes egne navn; Admirael van der Eijck var muligens den høyst ansette av de omkring 50 navngitte tulipanene.

Mesteparten av disse variantene er nå utdødd, selv om lignende tulipaner fortsatt eksisterer.

Dyrking av virusinfiserte tulipaner var en komplisert prosess. Mosaikkviruset spredde seg utelukkende via knopper og ikke frø. Fremodling av de mest attraktive variantene tok derfor flere år.

Forplantningsprosessen ble i tillegg kraftig forsinket eller til og med ødelagt av viruset. Tulipaner blomstret den gang som nå ca. en uke i april og mai. Biknoppene kommer til syne like etter. Knopper kunne også rykkes opp med roten og flyttes på fra juni til september. Derfor foregikk handel i spotmarkedet i løpet av disse månedene.

Prisgalopp. Siden tulipaner ble ansett som mer verdifulle enn gull var det likevel et marked for dem hele året.

Man inngikk kontrakter utenfor sesong under oppsyn av en notar for senere å foreta den konkrete handelen. Med andre ord opprettet man det som i dag betegnes som terminkontrakter.

Etter hvert ble prisene så høye at handelsmenn og investorer opprettet konsortier som skulle mobilisere kapital for oppkjøp av løker. Konsortiene søkte å kjøpe opp mest mulig for å få markedsmakt og dermed tjene stort på omsetningen. De begynte å by mot hverandre og prisene ble drevet kraftig oppover.

Løkene ble så kostbare at man måtte søke betydelige kredittrammer for å makte å kjøpe dem opp. For å hindre ukontrollert spekulasjon ble shortinghandel kjent ugyldig i flere omganger. Det vil si at det ble forbudt å selge løker man ikke hadde tilgang til for en avtalt pris og gå til anskaffelse av disse til en billigere penge senere.

Manisk boble. I 1636 innså mange at man var kommet inn i en manisk boble. De visste at løkene var svært høyt overpriset, men kjøpte likevel i forventning om å få selge dem videre til en enda høyere pris.

Fra september 1636 ble nesten ikke en eneste tulipanløk fysisk omsatt. I stedet omsatte man kjøpskontrakter. Det var store verdier å hente i omsetningen av disse verdipapirene. Samtidig som dette var med på å underbygge boblen medførte det større oppmerksomhet på risiko.

Kreditorer ble mer forsiktige og markedet opptrådte nervøst, med store svingninger i prisene. I februar 1637 kom så krakket. Rett i forkant fant man eksempler på at en mosaikkvirusinfisert tulipanløk kunne koste det samme som to bolighus eller 12 årslønner for faglærte håndverkere.

Sprakk. Da prisene begynte å gå raskt ned skjønte de fleste at boblen var i ferd med å sprekke. Etterspørselen falt ut av markedet og prisene raste med kanskje så mye som 95 prosent fra 3. februar til 1. mai.

Dermed utgjør tulipankrakket ikke bare et av de første kjente aktivakrakk i verdenshistorien, men også et av de største og raskeste.

Konsekvensene ble store. Konsortier gikk konkurs. Disse smittet over på investorer og kreditorer. Dermed lå finansmarkedet i Nederlandene nede med brukket rykk i mange år.

Det kom til å ta ca. 30 år før de hadde gjenvunnet sin opprinnelige styrke. Finanskrisen gikk ut over investeringsvirksomhet og næringsutvikling.

Følgelig ble Nederlandene på flere områder forbigått av England, som etter hvert seilte opp som verdens ledende finans- og handelsmakt. Det sies at gull kan kjøpes for dyrt, men det kan sannelig tulipanløker også.