Kan fortsatt lære av Hauge

Siden 1830-årene har normaltilstanden for norsk økonomi vært langsiktig vedvarende økonomisk vekst, til tross for kortere perioder med tilbakeslag. Det skriver professor Ola H. Grytten i en kronikk i Bergens Tidende 26. februar.

27.02.2012 - Ola H. Grytten

Fra 1830 og frem til i dag har bruttonasjonalprodukt pr. innbygger økt med 2,0 prosent i gjennomsnitt pr. år. Til sammenligning er den samme veksten anslått til 0,1 prosent pr. år i perioden 1530 - 1830.

De viktigste vekstfaktorene har vært en mer produktiv og kompetent arbeidskraft, bedre utnyttelse av naturressurser, som fisk, skog og vannkraft, samt økt effektivitet. Handel med velstående land rundt oss og oppbygging av gode demokratiske institusjoner har gitt gode rammevilkår for næringsliv og har fremmet investeringer fra utlandet.

Sentralt i store deler av den nye utviklingen sto en sterk folkelig bevegelse, haugianismen, med sin arv etter sin grunnlegger Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Han er mest kjent som lekpredikant og en slags riksoriginal. Han var i tillegg folkeopplyser, handelsmann, reder, investor, bankier, storbonde og bedriftsetablerer, foruten demokratiforkjemper og sosial reformator. Opprinnelig var han bondesønn fra Tune utenfor Sarpsborg, og vokste opp under beskjedne kår. Han slo seg raskt opp fra nærmest ingen ting til å bli en av Norges mest vellykkede forretningsmenn, men levde selv et spartansk liv og tjente aldri opp noen personlig formue. Nøysomhet, sosialt ansvar, arbeidsomhet og reinvestering av overskudd i ny økonomisk virksomhet sto sentralt i Hauges foretaksetikk.

Hauge skrev 33 bøker med et samlet opplag på kanskje så mye som en halv million og var landets mest leste forfatter i sin tid. Han grunnla over 30 industribedrifter og reiste kapital til mer enn hundre. Hele tiden med hensikt å skaffe arbeidsplasser flere arbeidsplasser. Det meste fikk han til i tiden 1801-1804, da han hadde handelsborgerskap i Bergen.

Så ble han arrestert etter påtrykk fra kongemakt og embetsmenn som følte sin posisjon truet. Det ble ført 600 vitner for å ta han på økonomisk utroskap, uten at man lykkes. Han ble i stedet dømt for brudd på konventikkelplakaten, det vil si å ha forkynt uten den stedlige sokneprests samtykke.

Mange år i fengsel knekket Hauges helse. Men bevegelsen etter han kom til å bidra sterkt til politisk, sosial og økonomisk entreprenørskap på 1800-tallet og langt utover det. Den gjenspeilte en internasjonalpuritansk bølge, som blant annet den tyske sosiologen Max Weber mente var avgjørende for utviklingen av det moderne samfunn og den moderne økonomi.

I puritanismen ble det personlige ansvaret for seg selv og omgivelsene sterkt understreket. Enkeltindividet, ikke kirken eller geistligheten, var ansvarlig overfor Gud. Penger skulle ikke brukes til ødsling, men forvaltes rasjonelt, helst til omgivelsenes beste. Alkoholkonsumet, som var ødeleggende høyt, falt og dermed økte også arbeidsproduktiviteten. Penger ble spart og reinvestert fremfor konsumert. Forskning har vist at puritanske bevegelser utgjorde viktige elementer i overgangen fra fattigdom til velstand i en rekke land.

Den puritanske lekmannskristendommen vokste seg til en sterk folkebevegelse i Norge. Den fulgte i fotsporene til Hauge. Fra 1850 til 1875 hadde Norge blant de høyeste økonomiske vekstrater i verden og velferdsordninger ble skapt for arbeidere og deres familier. Velstanden ble betydelig høyere enn det europeiske gjennomsnitt og om lag på det nordvesteuropeiske snittet. Det innebærer at Norge ble et relativt rikt land i verden på 1800-tallet.

Det var langt fra automatikk i at puritanismen førte til entreprenørskap og vekst. Dessuten var aktører som sto utenfor disse bevegelsene også pionerer innenfor bedriftsetablering. Men historien viser at bevegelsene i stor grad utgjorde et gründermiljø både innen økonomisk og sosial innovasjon i Norge og mange andre steder i verden. Betydelige deler av miljøet er den dag i dag aktivt innen entreprenørskap.

En av Norges fremste professorer i økonomisk historie, Francis Sejersted, har påpekt at haugianerne skapte et eget småborgerskap, som i stor grad formet den moderne økonomien og det demokratiske Norge. I dette synet har han fått følge blant annet av to prominente kolleger i Fritz Hodne og Even Lange.

Professor i historie og tidligere stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti, Berge Furre, mener Hauge må ha vært en av norgeshistoriens viktigste personer. Vi kunne vel tilføye at han kanskje også er en av de mest undervurderte. Fremdeles har vi mye å lære av hans syn på forvalteransvar, ledelsesetikk, arbeidsmoral og entreprenørskap.