Bør forberede seg på å bli skuffet

Innlegg: Klimamøtet i Doha var en gyllen mulighet for Norge til å hoppe av Kyoto-avtalen. Dessverre benyttet vi den ikke, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i E24 17. desember 2012.

17.12.2012 - Rögnvaldur Hannesson

Så har berget ennå en gang født en mus. Klimamøtet i Doha videreførte Kyotoavtalen, men Canada takket for seg. Japan og Russland kommer antakelig til å gjøre det samme.

Imens fortsetter utslippene av klimagasser med uforminsket styrke, hovedsakelig fra utviklingsland som Kina og India, mens Kyoto-klubben forskyves lenger og lenger inn i irrelevansens skyggedal. Kyoto-landene er nå ansvarlig for om lag 15 prosent av de samlede utslipp av klimagasser.

Norge gikk glipp av en gyllen anledning til å slå følge med Canada, en annen storprodusent av olje og gass med en økonomi som fortsatt er i vekst. Noen tar bedre vare på sine interesser enn andre.

Imens øser vi ut milliarder til kjøp av klimakvoter og bevaring av regnskogen. Begge deler har sannsynligvis neglisjerbar virkning på klimaet.

Men hvorfor det? For det første fordi Norges utslipp av klimagasser er ubetydelige i den store sammenheng. For det andre, fordi den vitenskap klimapolitikken bygger på ikke er annet enn ubekreftede hypoteser.

Det er mange, godt oppegående vitenskapsmenn som har påpekt at klimagasser som kulldioksid sannsynligvis ikke har nevneverdig virkning på verdens klima. En del av dem er norske og har dannet en forening de kaller «klimarealistene». De har utgitt noen interessante informasjonsbrosjyrer og har vel så imponerende vitenskapelig løpebane som deres kollegaer som deltar i FNs Klimapanel.

En ubehagelig sannhet for Klimapanelet er at verdens temperatur overhode ikke har steget de siste 15 årene til tross for fortsatte utslipp av klimagasser. Klimarealistene mener dette er som forventet; at både den foregående temperaturøkning og den nevnte stagnasjon er en del av naturlige svingninger og at vi nå kan forvente en nedgang de nærmeste tiårene. Tenk om det er riktig? Da vil mye penger bli svidd av til ingen nytte.

Kanskje våre klimaaktivister for sikkerhets skyld burde forberede seg mentalt på å bli skuffet, ikke fordi verden blir varmere og et verre sted å bo men fordi de teorier om klimaet de trodde på ikke viste seg å holde mål.