Var det riktig å sette ned renten?
Kommentar. Ola H. Grytten er usikker på om det var riktig å sette ned renten. Publisert i Dagen 24. mars.
10.04.2012 - Ola H. Grytten
Onsdag den 14. mars satte Norges Bank overraskende ned styringsrenten til 1,5 prosent. Lavere rente er gode nyheter for de med store lån og et næringsliv som trenger kreditt. Så hvorfor er da så mange økonomer kritiske til rentenedsettelsen?
Sentralbankens styringsrente er egentlig en marginal innskuddsrente, men likevel et viktig redskap for å påvirke bankenes rentesetting. Enda viktigere er pengemarkedsrenten, som enkelt forklart reflekterer bankenes kostnader ved å låne penger i markedet som igjen lånes videre til bankkundene. Pengemarkedsrenten er nesten alltid høyere enn styringsrenten, og bankenes utlånsrente er normalt er høyere enn pengemarkedsrenten. Forskjellen mellom de ulike rentesatsene kalles rentedifferanse eller spread.
Høye differanser indikerer ofte usikkerhet og større kalkulert risiko i markedene. Risikoen gjør at aktørene beregner ekstra påslag mellom de ulike rentesatsene som en sikkerhetsforanstaltning mot tap på utlån. I dårlige tider, når risikoen for tap er ekstra stor og rentepåslaget høyt, blir sentralbanken tvunget til å sette ekstra lav rente i håp om å få ned det allmenne rentenivået, slik at sparing blir mindre lønnsomt og låneopptak mindre kostbart. Slik ønsker man å stimulere økonomien i nedgangstider.
Det var hovedsakelig tre årsaker til at Norges Banks hovedstyre valgte å sette ned styringsrenten. For det første faren for at dårlige tider ute i Europa kan smitte over på Norge. For det andre, lav inflasjon. For det tredje, en sterk krone.
Sentralbanken skal styre etter et såkalt inflasjonsmål, der renten skal settes ned i tider med lav inflasjon. Det gjøres i håp om å stimulere forbruk fremfor sparing og skal gi økt etterspørsel og prisstigning. Omvendt settes renten opp i tider med høy inflasjon. Det gjøres i håp om å stimulere sparing fremfor forbruk og på den måten redusere etterspørselen og prisstigningen. Dagens inflasjon er nærmere 1 enn 2,5 prosent, som er målsettingen for pengepolitikken. Slik kan rentenedsettelsen absolutt forklares ut i fra de retningslinjer som er gitt.
Argumentet om å senke rentene fordi kronen har styrket seg i forhold til annen valuta i det siste kan også rettferdiggjøres. Stigningen innebærer at norske produkter blir dyrere i konkurranse med andre lands varer og tjenester. Vi taper dermed konkurranseevne. Ved å sette ned renten kan kronen svekkes. Dermed blir norske produkter rimeligere i konkurranse med utenlandske. Slik har Norges Banks hovedstyre sitt på det tørre når de senket renten nærmere ned mot det europeiske nivået.
Imidlertid, rentenedsettelsen har også negative virkninger. For det første virker det ikke åpenbart konsistent med de signaler Norges Bank selv har gitt i det siste. Påregnelighet er tross alt svært viktig for en sentralbank. For det andre er det ikke nødvendigvis fornuftig i en norsk økonomi som går forbløffende godt. Er det virkelig riktig å gi ytterligere stimulans til næringslivet når vi er i mangel av arbeidskraft i mange næringer? For det tredje er ikke kronen urovekkende sterk, men ligger nært sitt langsiktige nivå, etter at den har vært relativ svak en stund.
Dersom kronen svekkes kommer den ned mot et nivå som er lavere enn det den vanligvis har lagt på de siste årene. Er det nødvendig for en økonomi som går med stort overskudd? I februar satte vi ny rekord i handelsoverskudd, med 45 milliarder kroner. Og ikke minst: Hva med eiendomsprisene? Mange økonomer, blant dem sentralbanksjefen selv, har flere ganger uttrykt bekymring for den sterke veksten i boligprisene og tilsvarende økning i husholdningenes gjeld. Viktige faktorer for denne utviklingen har vært rimelige lån, samt den relativt gode konjunkturen som har lokket utenlands arbeidskraft til Norge og dermed inn på det hjemlige eiendomsmarkedet. Hva gjør Norges Bank når styringsrenten settes ned? Jo, de gjør boligfinansiering enda rimeligere og stimulerer konjunkturene slik at prisene på boliger øker ytterligere.
Sentralbanksjef Øystein Olsen har uttalt at han ikke har ansvaret for boligprisene i Norge. Det har han bare delvis rett i. Han og hans hovedstyre har nemlig et medansvar for å sørge for stabilitet i norsk økonomi. Da må det gjøres vanskelige avveininger. I disse tider finnes det argumenter både for å heve og å senke styringsrenten. Hovedstyret valgte denne gangen å senke den. De har større kompetanse enn oss andre på dette området. Likevel kan vi spørre om det var en riktig avgjørelse denne gangen. Jeg er ikke så sikker på det.
|