Utfordrer familiesannheter

Sparer familier penger dersom de får barn med samme kjønn? Og hva forklarer kvinnenes inntog i arbeidslivet? Dette er noen av spørsmålene Aline Bütikofer stiller i sin doktorgradsavhandling, som i dag belønnes med en prestisjetung pris i Sveits.

02.04.2012 - Knut André Karlstad

Bütikofer er postdoktor ved Institutt for samfunnsøkonomi, og hun avla sin PhD-grad ved Universitetet i Bern i fjor med avhandlingen Four Essays in Family Economics.

En av hypotesene Bütikofer tester er hvorvidt familier sparer penger dersom de får barn med samme kjønn, istedenfor én jente og én gutt. Logikken bak dette er at ved samme kjønn kan barna dele rom og arve mer klær og utstyr etter hverandre, og således kommer familien bedre ut økonomisk.

- Dette er noe som er mye diskutert i økonomisk litteratur, og det blir alltid antatt at det ikke er noen forskjell. Jeg ønsket å finne ut hvorvidt det stemmer eller ei, sier Bütikofer.

Hun brukte data fra en rekke land, som Sveits, Storbritannia, Mexico, Bulgaria, Albania, Nicaragua, Tadsjikistan, Tanzania og Øst-Timor. Land med store forskjeller i inntektsnivå.

- Vi finner at antakelsen om at det ikke spiller noen rolle med kjønnssammensetningen stemmer for rike land, men ikke for de aller mest fattige. Der blir klær, for eksempel skoleuniformer, en så stor del av familiens økonomiske byrde at man vil tape på det når klærne ikke kan arves, ifølge forskeren.

Hun understreker at det kun gjelder for de mest fattige landene. Allerede ved middels inntektsnivå vil ikke kjønnssammensetningen mellom barna spille noen rolle.

Som mor, så svigerdatter?

Bütikofers avhandling tar også for seg en annen av utfordringene innen litteraturen i arbeidsmarkeds- og familieøkonomi, nemlig å forklare hvorfor andelen gifte kvinner som arbeider har økt så kraftig i løpet av det 20. århundret. På starten av 1900-tallet var det vanlig at kvinner forlot arbeidsmarkedet så snart de ble gift.

- Jeg finner bevis for at nylige endringer i kvinners yrkesdeltakelse er drevet av endringer i menns kjønnsrolleoppfatninger, skriver Bütikofer i avhandlingen.

Den gradvise endringen i kvinners inntog i arbeidslivet siden 1950-tallet har medført at en stadig større andel menn har vokst opp med en arbeidende mor. Dermed får disse mennene en annen oppfatning av kjønnsroller og arbeidsdeling.

- Vi har prøvd å finne ut om mødre er rollemodeller for sønnene sine, sier Bütikofer.

Studien finner at det er større sjanse for at en kvinne arbeider dersom hennes svigermor gjorde det. Med andre ord, menn som vokste opp med hjemmeværende mødre vil oppleve det som mer negativt jo mer kona jobber. De mennene som vokste opp med arbeidende mødre, derimot, ser ut til å ha en annen oppfatning av rollemønsteret.

Konklusjonen på studien er at denne endringen i menns kjønnsrolleoppfatning har bidratt til at kvinners yrkesdeltagelse har skutt i været.

- Vi finner at menn gjerne gifter seg med kvinner som ligner sine mødre slik sett, sier Bütikofer.

Prisbelønt arbeid

Avhandlingen Four Essays in Family Economics har allerede vakt oppsikt innen akademia, og 2. april mottar Aline Bütikofer prisen for fjorårets beste avhandling av den sveitsiske foreningen for kvinnelige akademikere. Blant vilkårene for prisen er at avhandlingen må ha fått absolutt toppkarakter og at forfatteren har fortsatt sitt akademiske virke. Bütikofer akter å fortsette sin forskning innen familieøkonomi.

- Jeg ønsker å jobbe med noe som jeg bryr meg om, og som jeg kan relatere til dagliglivet. Jeg er mer interessert i hvordan mennesker oppfører seg enn hvordan aksjemarkeder oppfører seg, avslutter hun.