Satser tungt på Berkeley-samarbeid

Sammen med et knippe andre norske utdanningsinstitusjoner, skal NHH investere i et eget forskningssenter ved et av de beste universitetene i verden.

26.10.2011 - Espen Bolghaug

NHH sine bånd til Berkeley i California, både når det gjelder forskning og studentutveksling, har de siste årene tatt seg kraftig opp. Senest bare for et par år siden ble denne eliteinstitusjonen også tilgjengelig for bachelorstudenter ved NHH, mens den i en årrekke har vært populær blant masterstudenter og vitenskaplige ansatte. Nå ønsker NHH å utvide samarbeidet slik at forskere ved høyskolen skal få økt tilgang til noen av de beste fagmiljøene i verden.

Bedre inngangsport for forskere

John Andersen, leder for Internasjonalt kontor, er fornøyd med det nye NHH-samarbeidet med Berkeley.

Foto: Arkiv.

- Dette er stort. Våre forskere får nå en mye bedre inngangsport til fagmiljøene ved Berkeley, konstaterer leder for Internasjonalt kontor ved NHH, John Andersen. Han har selv vært med på å få avtalen i stand, og mener det er viktig at NHH benytter seg av slike muligheter.

Peder Sather Centre for Advanced Studies heter forskningssenteret NHH skal være med på å etablere, i samarbeid med universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, Handelshøyskolen BI og Norges forskningsråd. Navnet har senteret fått fra Peder Sæther (Sather). Han var en av grunnleggerne av University of California at Berkeley, og eneste utlending som var involvert i etableringen. Hans historie er for første gang gjort rede for i forfatteren Karin Sveens bok Mannen i Montgomery Street som utkom tidligere i år.

NHH bevilger i første omgang 500 000 kroner, og har forpliktet seg til årlige tilskudd på 300 000 kroner i fire år etter at senteret er opp og går. Til sammenlikning bevilget Universitetet i Oslo 2 millioner kroner, og det er også kjent at Universitetet i Bergen bevilger et betydelig beløp. Totalt bevilges det 34 millioner kroner.

Forholdene lagt til rette

- Det spesielle med dette samarbeidet er at Berkeley stiller sin infrastruktur til disposisjon. At universitetet der borte står bak dette betyr at man har fått til en god ordning, mener Andersen. Han kan fortelle at ved siden av kontorlokaler, vil det også komme til å bli opprettet en liten administrasjon for å ta hånd om de mer praktiske problemstillingene.

- Alt for at forskerne kan gjøre det de har reist dit for, nemlig drive med forskning på toppnivå, fortsetter Andersen.

Tidligere har NHH-forskere som Alexander Cappelen og Bertil Tungodden på Samfunn og Lasse Lien og Tore Hillestad fra SOL tilbrakt tid i California, mens neste vårsemester drar dekan Kjetil Bjorvatn og Lars Sørgard over for å forske med noen av de beste.

Siden 2007 har professor Trond Petersen ved Department of Sociology på Berkeley vært kjernen i det norske forskningsmiljøet ved universitetet som administrator for "Det norske senteret", der NHH også ga økonomisk tilskudd til forskningsopphold for NHH-ansatte. Peder Sather-senteret er en videreføring og utvidelse av dette prosjektet på permanent basis, og det norske forskermiljøet skal nå knyttes enda tettere opp mot Berkeley.

-Kan bli et hvileskjær

Lars Ivar Berge ser både fordeler og ulemper med å bruke et eget norskt forskningssenter på Berkeley.

Foto: Arkiv.

En som allerede har tilbrakt tid som forsker ved Berkeley er postdoktor ved Institutt for samfunnsøkonomi, Lars Ivar Berge. Han hadde et forskningsopphold i California våren 2010.

-Jeg valgte Berkeley fordi de har noen av de beste forskerne på utviklings økonomi, samt at veilederen min, Bertil (Tungodden, journ. anm.)hadde et forskningsopphold der borte, forteller Berge. Han disputerte for doktorgraden ved NHH nå i sommer.

Da Berge oppholdte seg ved Berkeley var "Det norske senteret" stedet han hadde kontor. Han ser positivt på at samarbeidet med Berkeley utvides og formaliseres, men ser også at det finnes store fallgruver for forskere som benytter seg av et slikt tilbud.

- Fordelene med et slikt senter er at man allerede har et nettverk på plass når man kommer dit. Bakdelene er at det kan bli en hvilepute, mener Berge.

Dersom man får kontorplass ved forskningssenteret kan man risikere å sitte et stykke unna sitt eget fagmiljø på Berkeley.

- Da kan det straks bli litt mer tiltak å oppsøke de andre forskerne ved universitetet, og bli til at man kun omgås andre norske forskere, hevder Berge.

Selv var han heldig, og hadde veileder Tungodden til å introdusere ham for noen av de største navnene innenfor samfunnsøkonomien da han var der borte.

- Uten slik hjelp kan det være vanskelig å få innpass i enkelte av miljøene, og et norsk senter som ikke er direkte knyttet til et fakultet blir fort et hvileskjær, mener postdoktoren.

Spesialutveksling på plass

Et konkret eksempel på det økende samarbeidet med Berkeley er at NHH fra studieåret 2012/13 tilbyr et eget utvekslingsopphold ved Department of Economics for masterstudenter.

- Dette er ikke et vanlig utvekslingssemester, men et mer helhetlig program vi tilbyr for inntil tre masterstudenter pr. semester, forteller John Andersen ved internasjonalt kontor.

- Berkeley er interessert i gode studenter, og de vet at NHH har dette, legger han til.

Tilbudet i Economics er ment for studenter som er spesielt motiverte for en faglig fordypning i samfunnsøkonomi med sikte på videre studier.

- Foreløpig går forsker- og studentutveksling mest den ene veien, men på sikt vil det være naturlig at forskere og studenter i økende grad også kommer hit, avslutter Andersen.