Forverring av fotballavtalen?
Kronikk: Det er større grunn til å være kritisk til selve innholdet i forballavtalen mellom Fotball Media AS og Canal+ enn måten den ble til på, skriver Hans Jarle Kind og Lars Sørgard i Dagnes Næringsliv 28. juni 2011.
28.06.2011 - Hans Jarle Kind og Lars Sørgard
Canal+ har kjøpt medierettighetene til 6 av 8 tippekamper i perioden 2013-2016. De fikk tilslaget uten at noen andre aktører fikk anledning til å komme med bud. Måten de kjøpte rettighetene på har blitt sterkt kritisert fra flere hold.
Det er imidlertid etter vår mening enda større grunn til å være kritisk til selve innholdet i avtalen. I hvert fall hvis vi bryr oss om konsekvensene for fotballseerne, og ikke bare er opptatt av at Fotball Media AS skal få størst mulig profitt.
La oss minne om den tidligere fotballavtalen. I Norge hadde vi i 2009 og 2010 en fotballavtale som var helt unik sammenlignet med andre land. Det var konkurranse om å vise hver enkelt kamp til oss seere. På web kunne en velge mellom ulike tilbydere, for eksempel kjøpe en bestemt kamp enten av TV2 eller av VGTV. Alternativt kunne en kjøpe kampen på IP TV av Lyse Tele eller på vanlig TV av TV2. Følgelig var det en periode ulike aktører som stod for salg av fotballkamper på hver av de tre plattformene TV, web og IP TV. Det var til og med konkurranse innad på web-plattformen. Det sistnevnte ga seg tydelig utslag i form av lavere priser. Fra 2011 er det justeringer i den nåværende avtalen, og det er nå kun TV2 som sender på web tv via TV2 Sumo.
Den nye avtalen for perioden 2013-2016 er en total reversering av den konkurransen om enkeltkamper som det ble åpnet for i den avtalen som startet i 2009. Nå har Canal+ kjøpt rettighetene til både TV, web, IP TV og mobil for 6 av 8 kamper. Beløpet de har betalt er svært høyt, er vi blitt fortalt, og en høy pris er begrunnelsen fra Fotball Media AS for å si ja til dette tilbudet. Canal+ har i realiteten kjøpt seg enerett for de aktuelle kampene på alle relevante plattformer, og dermed stoppet mulighetene for at andre plattformer som IP-TV og web TV kan vokse frem som gode alternativer til vanlig TV.
Ut fra et slikt perspektiv er det ikke så overraskende at de har vært villige til å betale en høy pris. Dersom man får løfte om en monopolstilling, har man selvfølgelig høy betalingsvillighet. Dette er Fotball Media AS fullt klar over, og høster fruktene. Canal+ på sin side kan etter å ha kjøpt rettighetene snu seg rundt og selge kampene til oss seere, uten frykt for at vi kan gå andre steder å se kampene.
Fotball Media AS vil selvsagt hevde at dette er konkurranse. Ett av argumentene er at Canal+ ikke har alle rettighetene, nærmere bestemt har de rettighetene til kun 6 av 8 kamper. Det er liten trøst for meg som fotballinteressert seer som er opptatt av enkeltkamper.
Jeg ønsker at tilbyderne skal konkurrere om å gi meg mulighet til å se Brann-Rosenborg, og det er da liten trøst i å vite at det er et annet TV-selskap som skal vise kampen Stabæk-Start. Hvis kampene spilles på ulikt tidspunkt i tillegg, er det enda mindre grad av mulig konkurranse mellom de ulike selskapene. Da blir det rett og slett ikke konkurranse om oss seere, i motsetning til det som var tilfelle når vi hadde mulighet til å se samme kamp live på ulike plattformer.
Det har også vært hevdet at det faktum at en ny aktør nå overtar rettighetene, er et bevis på at det er konkurranse. Ja, det er konkurranse. Om rettighetene. Men igjen er det liten trøst i det for oss seere. Canal+ har kjøpt seg en monopolstilling, og for meg som kunde er det ikke mye trøst i at en sterk stilling for TV2 er byttet ut med en monopolstilling for Canal+. En kan endog lure på om dette alternativet er enda verre enn en tilsvarende avtale med TV2 ville vært.
Det skyldes at Canal+ ventelig vil legge flere kamper på betal-TV enn det TV2 ville gjort, siden det kan ha en egenverdi for en allmennkringkaster som TV2 å ikke stenge publikum ute gjennom seerbetaling for hver enkelt kamp. Riktignok er alle reklamepausene på TV2s hovedkanal irriterende, men fotballkamper blir ikke avbrutt for å sende reklame. Derfor vil nok svært mange foretrekke å se kampene på reklame-TV i stedet for på en betalingskanal, selv om det betyr at man blir belemret med reklame i pausen mellom første og annen omgang.
Et annet "forsvar" for avtalen mellom Fotball Media AS og Canal+ er at lengden på avtalen, tre år, er så begrenset at det ikke er noe problem. Etter vår mening er dette en grunnleggende misforståelse.
Riktignok kan TV2 eller andre aktører ha muligheter til å overby Canal+ i neste avtaleperiode, slik at det blir konkurranse om rettighetene også i fremtiden. Det er bra for Fotball Media AS, men det betyr ingen ting for prisene jeg må betale som seer at jeg over tid kanskje må forholde meg til ulike monopolister. Når Canal+ skal bestemme hvor mye det skal koste å se Brann-Rosenborg i 2013, spiller det ingen rolle hvor mye TV2 eventuelt vil ta for å vise Brann-Rosenborg i 2016. Canal+ er uansett monopoltilbyder av kampen i 2013, uavhengig av hvor mange år fremover i tid avtalen med Fotball Media AS varer.
Avtalen som startet i 2009 var helt unik, da den åpnet for at flere aktører konkurrerte om å tiltrekke seg seere til hver enkelt fotballkamp. Konkurransetilsynet har studert fotballavtalen, og funnet at denne avtalen til fordel for oss forbrukere førte til et større produktutvalg og lavere priser. De peker blant annet på at avtalen har stimulert til innovasjon rundt fotballproduktet, og en utvidet konkurranseflate mellom web-tv og vanlig TV.
Problemet nå er at når én aktør eier rettighetene på samtlige plattformer, vil denne aktøren ikke ha noen interesse av at de ulike plattformene stjeler seere fra hverandre. Følgelig kan en slik enerett hemme utviklingen av fotballproduktet på nye plattformer slik som IP TV og web TV.
|
|
|