Lønn som fortjent? -Om rangering av handelshøyskoler

Kommentar: Rangeringer av handelshøyskoler er vesentlig forskjellig fra rangeringer av universiteter. Den toneangivende rangeringen av handelshøyskoler gjøres av Financial Times, som vektlegger kandidatenes lønn og karriere. Hva sier slike rangeringer? spør NHH-rektor Jan I. Haaland. Mandag 5. desember offentliggjorde FT sin rangering av «European Business Schools».

05.12.2011 - Jan I. Haaland

European University Association (EUA) fremhever i en analyse at universitetsrangeringer har gitt internasjonal måling og sammenlikning økt fokus. Like fullt påpekes mange problemer knyttet til slike rangeringer: Det er vanskelig å fange opp mangfoldet blant universiteter, det er lettere å måle kvalitet i forskning enn i undervisning, det er svært problematisk at indikatorene samles i ett samlemål på kvalitet, og uansett vil metodikken alltid måtte gjenspeile en subjektiv vurdering av hva kvalitet er.

Handelshøyskolerangeringer har noen av de samme utfordringene, men tilnærmingene er forskjellig - i alle fall hos Financial Times. Mens universitetsrangeringer flest søker å måle kvaliteten i forskning og undervisning direkte, forsøker FT å måle kvaliteten indirekte gjennom virkningen på kandidatene. FT vektlegger hvordan utdanningen påvirker studentenes lønn, karrieremuligheter og utvikling - særlig internasjonalt.

Det er mye som kan tale for FTs tilnærming - kandidatenes nytte og deres bidrag til samfunnsutviklingen bør være avgjørende for om studiene er vellykket eller ei. Men denne tilnærmingen har sine begrensninger - spesielt knyttet til hvordan suksess faktisk måles. Mange av indikatorene er utenfor lærestedenes innflytelse.

Se egen sak om FT-rangeringen.

Lønn og karriere

FT rangerer siviløkonomutdanninger (master in management) som en av fem delrangeringer hvert år. Før jul sammenstilles denne med rangeringer av MBA-programmer og etter- og videreutdanning til samlerangeringen "European Business Schools".

Til siviløkonomrangeringen utfører FT en spørreundersøkelse blant kandidater tre år ut i karrieren i tillegg til å hente opplysninger fra lærestedene. De spør kandidatene om lønn, karriereutvikling, internasjonal mobilitet og hva de føler de fikk igjen for studiet ("aims achieved" og "value for money"). Disse elementene utgjør godt over halvdelen av de vektede indikatorene. Faktaopplysningene omfatter bl.a indikatorer på internasjonalisering og mangfold blant stab og studenter.

FT er alene om å legge så stor vekt på kandidatenes lønns- og karriereutvikling, og kanskje også på internasjonal mobilitet. Ingen universiteter måles tilsvarende. I Norge kan dette være vanskelige faktorer å score høyt på. Med flat lønns- og karrierestruktur kommer kandidater som jobber i Norge relativt dårlig ut, og med høyt kostnadsnivå er ikke norsk reallønn for høyt utdannet arbeidskraft særlig høy i et internasjonalt perspektiv. I tillegg er det en kjensgjerning at norske arbeidstakere er mindre mobile enn i mange andre land.

Godt eller dårlig?

På årets FT-rangering av siviløkonomutdanninger offentliggjort i september kom NHH på 43. plass i verden. Er det godt eller dårlig? Kan og bør vi komme høyere opp på listen? Resultatet er slett ikke dårlig, men det kan bli bedre! Og det vil bli bedre hvis vi lykkes i vår strategi som legger vekt på at vi skal bli enda mer internasjonale enn vi allerede er. Lykkes vi med å rekruttere flere topp internasjonale studenter og motivere våre norske studenter til å tenke mer internasjonalt, så vil det også slå positivt ut på FT-rangeringen. Gitt strukturelle og kulturelle forhold som nevnt ovenfor, vil vi aldri komme helt i tetsjiktet på slike rangeringer, men vi kan i det minste sammenlikne oss med våre naboer. Handelshøgskolan i Stockholm ble i år nr. 17, og den er ikke ulik NHH. Det som her skiller de to institusjonene, er at langt flere av Stockholms kandidater tar jobb i utlandet.

FTs samlerangering «European Business Schools» er basert på skolenes deltakelse i en eller flere av de fem delrangeringene i løpet av året. Resultatet blir bedre jo flere rangeringer man er med på og jo bedre man gjør det på hver av dem - spesielt slår antall rangeringer man er med på kraftig ut. NHH har de siste årene deltatt på fire av de fem - og vist en god fremgang; i 2010 var vi på 31. plass. I år har NHH kun blitt rangerert i to av delrangeringen, og som forventet faller vi derfor nedover listen, til 44. plass.

I tillegg til siviløkonomrangeringen var vi også med på delrangeringen av åpne, ikke-gradsgivende etter- og videreutdanningsprogrammer og kom på en meget god 19. plass i Europa. Av tekniske grunner falt vi ut av de to andre delrangeringer vi kunne og ville ha vært med på: Executive MBA og bedriftsinterne programmer. I begge tilfeller var grunnen at det var for få respondenter på spørreundersøkelsene fra FT - færre enn det FT setter som minstekrav for å bli rangert.

Ingen motsetning

For institusjoner som NHH vil det alltid være viktigere å oppfylle egne strategiske mål enn å gjøre det godt på rangeringer. I den grad rangeringene bygger på kriterier som institusjonene også vektlegger, er det imidlertid ingen motsetning mellom disse to målene. I likhet med FT mener også vi at internasjonalisering er et viktig kvalitetstegn - så lykkes vi med vår egen langsiktige strategi, kan det også slå positivt ut på fremtidens rangeringer. Men samtidig er det viktig å være klar over at slike rangeringer ikke bare fanger opp kvalitet - årets fall på FTs samlerangering viser at mer «tilfeldige» forhold også kan slå sterkt ut.

Rektor Jan I. Haaland, NHH

Se European University Association (EUA) sin analyse her.