Student for 70 år siden

Mandag formiddag 1. september 1941 i Bergen er varm og solrik. 65 nye studenter fra hele Norge står samlet ved skolen på Nygårdshøyden. Karl-Johan S. Endresen (24 år) er på immatrikulering ved NHH.

12.04.2011 - Tekst og foto: Sigrid Folkestad

I år er det 70 år siden Karl-Johan Svanøe Endresen (f. 1917) ble immatrikulert ved NHH, og den tidligere revisoren er en av Norges eldste siviløkonomer. Han åpner døren til sitt hjem på et høydedrag i Stavanger. En blid og mild mann inviterer inn i den lyse leiligheten.

Han viser oss den hyggelige stua, der han har utsikt til Gandsfjorden. På veggene henger familiebilder av ham og kona, som døde for noen år siden, barna, fotografier fra reiser og en rekke helgenbilder.

Han har dekket til på salongbordet og skjenker nytrukket kaffe.

- Jeg har tatt lefser ut av fryseren, håper du liker det til kaffen, sier Endresen.

Endresen har forberedt seg til intervjuet og funnet fram kompendiet «Vedhogsten i Aga: en beretning om N.H.H.-studentenes innsats for å skaffe Høyskolen brensel i krigsåret 1942.»

Fordi høyskolen manglet brensel, måtte kullet hans dra til Hardanger for å hogge ved. Studenter på 1941-kullet laget kompendiet, som er en samling av røverhistorier og fakta fra ukene i Aga.

Om vedhogsten har Endresen mye å berette, men det kommer litt senere. Først må han fortelle om sitt første møte med studentlivet i Bergen.

Karl-Johan S. Endresen ble immatrikulert ved NHH 1. september 1941.

Middager til 1,50 kr

Klokken er tolv på formiddagen. Første dag ved NHH er kommet. Karl-Johan S. Endresen har skaffet seg en hybel hos en enkefrue på Møhlenpris. Det er ti minutter å gå til Norges Handelshøyskoles praktbygg på Nygårdshøyden.

Han har reist fra Stavanger og sin mor, som har vært enke i 20 år. Cirka 12 studenter er fra Oslo, og nesten like mange kommer fra steder nær hovedstaden. Fem fra Bergen, bare Karl-Johan S. Endresen fra Stavanger.

Som de fleste andre studenter ved NHH, får han leie et rom med frokost og aftens, der avtalen er at de spiser middag ute.

I studentforeningens introduksjonsbok «Vi begynner på N.H.H.» blir de nye studentene orientert om praktiske spørsmål. En viktig opplysning er middagsprisene. Prisen for middag vil sannsynligvis dreie seg om 1,50 kr.

- De fleste gikk på restaurant for å spise middag. Den jeg gikk på, het Triangelen, og der kostet middagen 1,25 kroner, og det var billig den gangen. Da jeg kom til Bergen, kostet middagsrettene en krone, men det ble 25 øre dyrere etter hvert. Ønskevalget var sviskegrøt, som dagen etter ble fulgt av mandelkjernepudding - laget av sviskekjernene, ler Endresen.

- Med en øl etterpå?

- Nei, ikke hadde vi tid, og ikke hadde vi råd. Vi måtte henge i til langt ut på ettermiddagen. Studiet varte bare i to år, så det var travelt.

- Hvordan merket dere krigen?

- Vi merket jo at kullet vårt var svært lite populært hos tyskerne. De mente at vi laget et nettverk rundt om i Norge fordi studenter kom fra hele landet. Vi drev ingen slik illegal virksomhet, men de mistenkte oss for det.

Studentene holdt seg nøytrale, sier Endresen, fordi de ikke ville provosere og eller komme i direkte konflikt.

«Finslige» oslogutter

- Studietiden i Bergen var en spennende tid. Vi måtte leve nøkternt, og jeg hadde spart opp 4800 kroner på forhånd. Veldig mange måtte ha hjelp av foreldrene fordi vi ikke hadde tid til å jobbe ved siden av. Vi brukte all tid på studiene. Det var helt vanlig. Ellers hadde det ikke gått.

- Hvordan var de studentene du møtte? Var de annerledes enn deg og dine kamerater hjemme?

- Nei, men noen av osloguttene var litt finslige med fedre som var direktører og bedriftseiere, og det var forventet at de skulle overta. Ellers var vi veldig gode kamerater. Vi likte oss sammen, delte sorger og gleder.

Både studentene og lærerstaben var svært upopulære hos okkupasjonsmyndighetene, forteller Endresen.

- De ønsket å stenge høyskolen og påberopte seg at det var mangelen på ved som gjorde dette nødvendig. Vi svarte med at «vi skal selv skaffe brensel!»

Våren 1942 begynte ryktene å gå ved NHH. Skulle studentene reise til Aga?

I kompendiet fra Aga-oppholdet skriver studentene om hva som skjedde 17. april 1942:

«Ryktene om at 1941-kullet skulle kommanderes ut på vedhogst hadde svirret i korridorene i noen dager etter påske. Fosdahl (vaktmester Hjalmar F.) var ryktenes hjemmelsmann - noen trodde på prosjektet Aga, andre ristet på hodet og bøyde hodet over omkostningskompendiet igjen.»

Studentene på 1941-kullet samlet på Aga i Hardanger. De måtte skaffe brensel til skolen etter at okkupasjonsmyndighetene hadde truet med å stenge høyskolen.

Studentene beordres til vedhogst

Det gikk bare noen dager før ledelsen ved høyskolen hadde forberedt reise og opphold på Aga i Hardanger.

26. april 1942:

«D/S Ullensvang glir fra kaia ved Holbergsalmenning kl. 8 med 64 glade N.H.H.-studenter om bord, vel utrustet for 3 ukers opphold i Aga-skauen».

27. april ankommer studentene Aga. De flytter inn i ungdomshuset og skolestua, pakker ut soveposer og gjør seg klar for første natt på gulvet.

Allerede dagen etter går reveljen klokken 0700, og det tunge skogsarbeidet arbeidet begynner.

- Vi hogget ved i en bratt teig beliggende nær opp til Folgefonna, og det var et tøft arbeid. Vi måtte legge en løpestreng på 900 meter og en trerenne på nærmere 500 meter, som vi kunne bruke til å sende ned tømmeret. Blant studentene var det noen som kunne litt om trehogst, og de ble veldig etterspurt.

Studentene finner ut at de vil lage avis. Først ut er AGA SAGBLAD, Organ for vedhuggere i Aga.

Dette var en avis gitt av studentene med kjøkkentjeneste, deriblant unge Karl-Johan. Mandag 4. mai er første utgivelse klar. Studentene skriver at dette er «Norges eneste frie avis prinsipielt i opposisjon».

- Bladet var ganske harselerende og spøkefullt og personlig. En av studentene ble kalt for Moteløve Mortensen. Alle studentene fikk titler for moro skyld. Det gjaldt å finne fram særpreget de hadde. Det var populært. Bare en uke etterpå fikk vi et konkurrerende blad som het The Tidens Teig, som liknet på det vi laget, forteller Endresen.

Det faktiske åndsnivå!

Søndag 10. mai kommer første utgaven av The Tidens Teig. I lederen skriver en av studentene:

«Vi har funnet det på sin plass i moralens og kulturens navn å starte utgivelsen av et organ som står i overensstemmelse med det blandt de seg på Aga befinnende studenters faktiske høye åndsnivå.»

Dagen etter svarer SAGBLADET:

«Vedkommende organ, vi kaller det heretter for korthets skyld med det mer treffende navn «smussorganet om hjørnet», inneholder som våre kjære lesere for lengst vil ha bemerket en lavine med usannheter, insinuasjoner, tåpeligheter, nederdrektigheter osv. osv.»

Hogstarbeidet på Aga foregikk i en bratt teig opp mot Folgefonna.

Nøkternt

Studentene levde veldig nøkternt på Aga. De måtte ha med rasjoneringskort og mat til de tre første dagene.

- Vi måtte ro inn til Ullensvang for å handle mat.

- Synes du det var fint på Aga og i Hardanger?

- Det var veldig fint. Og vi ble veldig fint mottatt av Aga-beboerne. På Aga var det låvedans og unge og gamle fra nærområdet stilte til reinlender og polka.

-Det var veldig populært blant jentene å gå på dans med oss studenter, og det var noen som var ekstra populære, ikke minst hun vi kalte for Aga-prinsessen.

Aktiv

- Har du hatt kontakt med noen av kameratene fra NHH?

- Ja visst, vi har møtt hverandre hvert femte år helt fram til 2003, men det har blitt tynnere i rekkene, mange er falt bort og noen kunne ikke komme. I 2008 hadde jeg håpet at vi kunne møtes, men det gikk ikke. Vi var ikke mange igjen da.

- Det er kanskje ikke så mange 93-åringer som er i så god form som deg?

- Jeg holder meg i veldig aktiv. Jeg trener volleyball, driver med treskjæring og er interessert i kunst og kultur. I tillegg spiller jeg bridge to ganger i uken. Det å treffe andre er veldig viktig.

Vi skal nu ikke fryse

Guttene fra 1941-kullet avslutter sitt fire uker lange opphold i Aga med ball.

Siste utgave av The Tidens Tegn bringer en hilsen - denne gang til befolkningen i Aga:

Nu er cirkelsagens tone stilnet av og svunnet hen, og vi snart oss må forsone med en bok og blekk og penn. Men vi skal nu ikke fryse Selvom vinteren blir hård, og vår peisild den skal lyse, minne oss om Aga vår.

Saken er hentet fra NHH Bulletin nr. 1, 2011