Åpningen av NHH - en nasjonal og lokal begivenhet

Paraplyenredaksjonen demper aktiviteten til over påske, men i anledning det pågående 75-årsjubileet publiserer vi professor Bjørn L. Basbergs artikkel om NHHs tilblivelseshistorie som påskelektyre. In English

15.04.2011 - Tekst: Professor Bjørn L. Basberg Foto: Arkiv

7. september 1936 ble Norges Handelshøyskole høytidelig åpnet av H.M. Kong Haakon VII. Dagen var en begivenhet både nasjonalt og i Bergen.

En stor folkemengde var møtt frem på Muséplass for å se Kongen, ledsaget av handelsministeren, Bergens ordfører, flere stortingsmenn, rektor ved Universitet i Oslo og ikke minst Kristofer Lehmkuhl.

Først var det åpningsseremoni og immatrikulering i skolens nye bygning. Senere var Bergen kommune vert for en lunsj på Fløirestauranten, og dagen ble avsluttet med stor festmiddag i Handelens og Sjøfartens Hus.

Det var grunn for å feire. Mer enn 20 år hadde gått siden initiativet var tatt, og det hadde ikke vært noen lett kamp.

Kong Haakon VII og kronprinsesse Märtha ønskes velkommen på Fjøsanger i anledning NHHs åpning.

Tanks og handelsgymnasium

Internasjonalt knyttes fremveksten av de første handelshøyskoler til 1890- tallet. I Skandinavia fikk Stockholm og Helsinki slike skoler i 1909, København i 1917. Det var naturlig at planer også ble lagt i Norge.

Lenge hadde det eksistert ulike former for utdanning inne handel, bokføring o.l. I 1875 ble Kristiania Handelsgymnasium etablert og kom til å bli landets høyeste undervisningsinstitusjon på området.

Bergen fikk en tilsvarende utdanning ved Tanks skole i 1899 og ved det nyetablerte Bergen Handelsgymnasium i 1904. Det ble i miljøene rundt disse skolene at de første planer om en høyere utdanning ble lagt.

En viktig milepæl var en komité nedsatt i 1909 i regi av Den norske Handelsstands Fellesforening i Kristiania for å utrede spørsmålet om oppretting av en handelshøyskole i Norge. Den avgav sin innstilling i 1914.

Komiteen holdt seg først og fremst til den faglige oppbygging av en høyere handelsutdanning. Den valgte bevisst ikke å diskutere lokalisering, men ville la Stortinget ta seg av den saken, vel vitende om at det ville bli et vanskelig spørsmål. Både Kristiania, Bergen og Trondheim var nemlig aktuelle kandidater.

Kong Haakon og "høyskolens far," Kristofer Lehmkuhl på åpningsdagen 7. september 1936.

Bergenssuksess

I Bergen lot man ikke muligheten til å påvirke stedsvalget gå fra seg. Alt før Bergen Handelsgymnasium var formelt etablert, hadde handelshøyskoletanken vært fremme.

Som et konkret fremstøt etter komitéinnstillingen fra 1914 ble det høsten 1915 tatt initiativet til etablering av Foreningen til oprettelse av Norges Handelshøiskole i Bergen.

Formann i arbeidsutvalget - og fra stiftelsen den 24. januar 1916 - var statsråd Kr. Lehmkuhl, senere gjerne omtalt som høyskolens far.

Men av flere ildsjeler bør også kjøpmann Johan R. Rogge nevnes. Han hadde sammen med Lehmkuhl deltatt aktivt i arbeidet med etableringen av Bergen Handelsgymnasium og også vært med i den nasjonale komiteen. Det bergenske initiativ ble en suksess.

Allerede før stiftelsen av Foreningen var en lang rekke av støttespillere mobilisert, ikke bare fra Bergen. Det ble samlet inn penger, med bidrag blant annet fra kongeparet.

Enkelte mente at lokaliseringsspørsmålet var avgjort lenge før Stortinget fikk saken. Dette holdt stikk. Stortinget vedtok i alle fall 1. juni 1917 opprettelse av Norges Handelshøyskole - plassert i Bergen.

Undervisning på 1950-tallet.

Arkitektkonkurranse 1919

Initiativtagerne handlet nå raskt. Stortinget forutsatte at kommunen skulle stille tomt til rådighet. Denne var på plass i 1918 etter at skipsreder Haakon J. Wallem som gave hadde stilt til disposisjon et større areal i Breiviken. Den første arkitektkonkurransen ble utlyst i 1919.

Det skulle imidlertid gå mange år før høyskolen kunne åpnes. Den viktigste årsaken var at Stortinget ikke maktet å følge opp med tilstrekkelige bevilgninger. Selve vedtaket ble fattet i siste del av verdenskrigen. Så kom etterkrigsdepresjonen fulgt av en årrekke med vansker i nasjonens økonomi.

Det samme var forøvrig også tilfellet i den kommunale økonomi som blant annet gjorde at fremføringen av ny vei til tomten, som på denne tiden var langt fra sentrum, stadig ble forsinket.

Planleggingen av et studium gikk imidlertid sin gang. For å komme videre kjøpte Foreningen i 1933 en villaeiendom på Muséplass, tvers overfor Bergen Museum. Det var altså

her Norges Handelshøyskole endelig kunne åpnes 7. september 1936. 60 studenter ble opptatt. De kom fra hele landet og var plukket ut blant 236 søkere. Det var flere enn forventet. Studiet var av to års varighet og ville føre frem til en såkalt Handelsdiplomeksamen.

Fagene bestod av bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi som obligatoriske fag. I tillegg kunne studentene velge mellom flere valgfrie fag; tre språkfag, rettslære, økonomisk geografi og historie. Åtte lærere var på plass - én i hvert fag.

Rektor Ingvar Wedervang deler ut diplom.

Hadde ingen rektor

En påfallende mangel ved den nyetablerte skolen, var at den ikke hadde noen rektor. Rådet, som han etter hvert skulle lede, var imidlertid på plass.

Dette var ledet av Kr. Lehmkuhl som representant for Foreningen. Det er forøvrig interessant å merke seg den øvrige sammensetningen som viser hvordan Norges Handelshøyskole fra første dag hadde både en nasjonal og lokal forankring. Departementet var representert, likeledes Universitetet i Oslo - landets eneste universitet.

Den lokale forankring var sikret gjennom to representanter for Foreningen og en representant for Bergen Museum, som på dettetidspunkt var byens fremste akademiske institusjon.

I løpet av skolens første virkeår var naturlig nok spørsmålet om rektor av største betydning, og løsningen ble at vervet gikk til professor Ingvar Wedervang. Han var Universitetets representant i rådet og fikk permisjon fra sin stilling som professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Han tiltrådte ved studieårets begynnelse i 1937. Avbrutt av tre krigsår var han høyskolens rektor helt frem til 1956 og kom følgelig til å utøve stor innflytelse i disse grunnleggende årene i skolens historie.

28. oktober 1963 kunne Norges Handelshøyskole omsider åpne egne lokaler i Breiviken. Kong Olav V og Kronprins Harald deltok på den offisielle åpningen sammen med en rekke prominente gjester. Rektor Rolf Waaler tar imot de kongelige.

Til Breiviken

Tomten i Breiviken var ikke glemt. Byggesaken stod kontinuerlig på dagsordenen fra skolens første virkeår. Det kom til å bli mange frustrerende år med manglende gjennomslag for de nødvendige statlige bevilgninger.

Først på slutten av 1950-tallet kunne den konkrete planleggingen av et bygg starte, og det stod endelig ferdig til innvielse i september 1963. Igjen var det kongelig åpning, denne gang av Olav V.

Men mye var endret siden starten. Det ble denne høsten tatt opp dobbelt så mange studenter (126) til studiet som fra 1946 var utvidet til tre år.

Tittelen var også endret. Fra 1953 kunne kandidatene titulere seg siviløkonom - navnet som kom til å bli NHHs varemerke.

Joachim Lehmkuhl avduker statuen av sin far, Kristofer Lehmkuhl i i 1965. På bildet ser vi også rektor, professor Dag Coward, samt studenter ved høyskolen. Statuen er laget av Ørnulf Bast.

Med SNF og AFF

Når en ser tilbake på de årene som er gått siden etableringen i 1936, trer flere store endringer frem.

Høyskolen er blitt vesentlig større i antall studenter og ansatte. Antall fag er selvsagt sterkt utvidet, selv om en fortsatt kan ane strukturen helt tilbake fra starten.

Forskningen har en mer sentral plass, og den internasjonale forankring er styrket. Aktiviteter knyttet til etter- og videreutdanning, eksternt finansiert forskning (SNF) og lederopplæringsprogrammer (AFF) gjør også at det samlede NHH miljøet favner langt videre enn i starten.

Hovedstudiets lengde er ytterligere utvidet til dagens femårige opplegg med bachelor- og masterstudium på lik linje med øvrig universitets- og høyskoleutdanning. Siviløkonomen er i ferd med å bli historie.

Finn E. Kydland (t.h.), professor II ved NHH, mottok nobelprisen i økonomi sammenmed Edward C. Prescott 10. desember 2004. Her er de fotografert sammen ved NHH i 1993.

Nytt utdanningslandskap

Det norske utdanningslandskapet har i det hele forandret seg. I mange år var høyskolen alene om å tilby en høyere økonomisk administrativ utdanning. På 1960-tallet kom distriktshøyskolene. Flere institusjoner fikk etter hvert anledning til å utdanne siviløkonomer.

Bedriftsøkonomisk Institutt - Handelshøyskolen BI - vokste seg til en jevnbyrdig institusjon med base i Oslo.

Også det internasjonale landskap har forandret seg. Studentene synes ikke lenger å ha noen barrierer mot å reise verden rundt for å studere.

NHH var fra starten en eliteinstitusjon med få og dyktige studenter. Mange har bekledd ledende stillinger i nærings- og samfunnsliv i flere generasjoner.

Høyskolen tar i dag årlig opp over 400 nye studenter, og omgivelsene har altså dramatisk endret seg.

Allikevel har NHH bevart mye av sitt særpreg. Som selvstendig og autonom institusjon er høyskolen forsatt liten. Den er begunstiget med gode studenter som etterspørres i arbeidslivet. Høyskolen tiltrekker seg dyktige forskere og lærere.

Saken er hentet fra NHH Bulletin nr. 1, 2011

Sangria sprer glede i 1996.

Glimt fra Uken 2008.