Allerede i slutten av april ble det arrangert et informasjonsmøte der kursholdere fikk orientering om prosessen omkring kvalifikasjonsrammeverket.
For å bidra til å sette i gang pedagogikkrefleksjonen var det også hentet inn eksterne krefter til møtet.
Analytisk og kritisk fra første stund
Arild Raaheim er professor ved Institutt for utdanning og helse ved Psykologisk fakultet ved UiB og professor II ved NHHs Institutt for strategi og ledelse.
Raaheim fokuserte på sammenhengen mellom læringsutbytte, undervisning og vurderingsformer og utfordret forsamlingen til å tenke kritisk omkring etablerte forestillinger om hva en skal forvente av studenter på ulike nivå.
Han pekte på inndelingen tradisjonelt har slått fast at bachelornivået dreier seg om å ha kjennskap til kunnskap, masternivået om å anvende kunnskap og doktorgradsnivået om å bidra med ny kunnskap.
- Men det er en misforståelse at intellektuell utvikling skjer mellom ulike trinn. Det er misforstått at bachelorstudenter ikke kan bidra til utvikling av kunnskap, sa Raaheim.
Han ga to utfordringer: Hva tilsier at man ikke kan la bachelorstudenter bidra til faglig utvikling? Og hvordan unngå at vurdering koker ned til å vise kjennskap til kunnskap?
- God praksis bygger ikke alltid på teori. Det kan være omvendt. Hvorfor ikke begynne med å være kritisk til kunnskap allerede på bachelornivå? spurte Raaheim.
Professor Arild Raaheim.
Foto: Hallvard Lyssand
Aktivisering
- I den norske tradisjonen har vi en tendens til å satse på forelesninger. Problemet er alle de dårlige forelesningene som stjeler studentenes tid, fortsatte han.
Raaheim oppfordret de kursansvarlige til å bruke prosessen rundt kvalifikasjonsrammeverket til å tenke på alternativer som i større grad kan aktivisere studentene og bidra til utvikling av kritiske, analytiske og reflekterende evner helt fra starten.
- Å ha den analytiske evnen som startpunkt, og ikke pugging, gir studentene bedre evne til å ta til seg kunnskap, sa han, og avsluttet med det viktigste ikke er å ha fokus lærerne, men på hva studentene skal lære.
Omsorgsfull indoktrinering fra læringslaboratoriet
Sosiologen Ib Andersen er tidligere direktør ved Copenhagen Business Schools forskningsbaserte rådgivnings- og kompetanseutviklingsenhet, CBS Learning Lab, som ble opprettet i 1994.
De ca. 30 ansatte arbeider med kvalitetsutvikling av utdannelser og undervisning ved CBS i samarbeid med alle fra ledelsen til institutt og studieledere.
Andersens innlegg hadde tittelen "CBS - fra en repetitiv læreanstalt til et lærende universitet."
- Vi skal være en anstalt som lærer selv og lærer de lærende å lære, sa Andersen.
Han oppsummerte paradigmeskiftet ved institusjonen med endring fra disiplinstyring til problemstyring, fra lærerfokus til studentfokus, fra pensum til læreprosess, fra egenverdi til nytteverdi og mer vekt på interaksjon
Andersen la ikke skjul på at oppstarten til læringslaboratoriet i 1994 bød på utfordringer.
- Det er viktig å etablere en kultur der folk tenker kvalitet og utvikling, men det kan være vanskelig å være ekspert i sitt eget ekspertsystem, sa han, og konstaterte at det kan være nesten umulig å endre kursen til en som har vært professor i 25 år.
- Vi gikk i stedet lengst ned i hierarkiet, tok tak i de yngste adjunktene og indoktrinerte dem omsorgsfullt, blant annet gjennom obligatoriske kurs i anvendt pedagogikk der deltakerne måtte vise at de kunne undervise. Etter hvert lærte de å slutte å snakke om "min undervisning," og heller om "studentenes undervisning," og nå 15-16 år senere tar disse personene plass som dekaner og studieledere, fortsatte Andersen.
- Dette er ikke første mosebok - "la det bli lys," og så blir det dét. Det er en lang prosess, la han til.
Ib Andersen fra CBS Learning Lab.
- Underviser for mye
Og til tross for at mye er endret, blant annet i retning mer praksisorientert undervisning, måtte Andersen fastslå at læreren fortsatt gjerne vil forelese.
- De tror det er den eneste måte å lære noen noe på. Men hvordan lærte vi da noe fra vi var null til sju år gamle? spurte han.
- Generelt underviser dere trolig alt for mye. Gi dem oppgaver å løse, rettled, la dem presentere resultatene og meld tilbake hva som var bra og hva som var dårlig, sa Andersen.
- De fleste studentene kan tilegne seg stoffet på egen hånd, men når de oppdager at foreleseren gir dem det som står i boka, slutter de å lese. Slik straffer man de som har forberedt seg og premierer de late, konkluderte han.
Les mer om CBS Learning Lab
