Konsernsjef i krise

I 2007 tok en optimistisk Rune Bjerke over som konsernsjef i DnB NOR. I oktober året etter ble banken for alvor rammet av den globale krisen. Torsdag var Bjerke på NHH Forum for å fortelle om hva han lærte mens krisen var på sitt verste.

10.09.2010 - Tekst: Hallvard Lyssand Foto: Helge Skodvin

NHH Forum ble torsdag arrangert for tredje gang, i år i samarbeid med DnB Nor.

- Vi har flere mål med dette arrangementet, blant annet å få innsikt i utfordringene store selskaper møter, å styrke båndene mellom NHH og næringslivet og å vise hvordan vår aktivitet og kunnskap er relevant, sa rektor Jan I. Haaland da han ønsket velkommen.

Han la til at finansforskning er et svært sentralt felt for NHH, og et område der kontakten mellom akademia og "den virkelige verden" er svært tett.

Haaland påpekte at NHH og DnB NOR lenge har samarbeidet på en rekke felt, og at han ser frem til fortsatt samarbeid.

Aulaen var full da konsernsjef Rune Bjerke i DnB NOR kom til NHH Forum 2010 for å fortelle om sine erfaringer som storbanksjef gjennom en gigantkrise.

Bjerke i storm

Konsernsjef Rune Bjerke bidro til NHH Forum ved å fortelle om sine erfaringer som leder under finanskrisen.

Bjerke kunne opplyse at hans forrige visitt til NHH var 2. oktober 2008. Dagen etter traff krisen DnB NOR for fullt, og konsernsjefen gikk inn i det han beskrev som de åtte mest krevende og utfordrende arbeidsukene han hadde opplevd i sin karriere.

Han understreket at DnB NOR presenterer seg som en norsk bank og at storparten av inntektene kommer fra virksomheten i Norge, men konstaterte at banken like fullt er internasjonal og avhengig av utviklingen i verdensøkonomien, og dermed ikke kunne unngå å bli rammet av den globale krisen.

Ti personlige kriseleksjoner

Banksjef Bjerke presenterte en fullsatt Aula for ti lekser han lærte i arbeidet med å lede DnB NOR-konsernet gjennom finanskrisen.

Leksjon 1: Krisen kom brått.
- Det skjer så fort. Da jeg begynte som konsernsjef i 2007 var jeg optimist. Det var tosifret vekst overalt. Jeg ble advart om at vi kom til å møte veggen, men vi trodde vi var usårbare. Det var altså feil, og det fikk vi lære i oktober 2008, sa Bjerke.

Leksjon 2: Krise kan være smittsomt
Da det først ble problemer kom det mange problemer på en gang. I tillegg til finanskrisen, kom saker om alt fra innsidehandel til rettssaker om spareprodukter, og Rune Bjerke kunne konstatere at DnB NOR ble negativt omtalt i 5021 avisartikler i løpet av en kort periode.

- På et tidspunkt var jeg på avisforsider 12 dager på rad. Da de sluttet å skrive, feiret jeg som om det var julaften, humret Bjerke.

Leksjon 3: Med politisk vilje er det meste mulig
- I løpet av to-tre uker reagerte regjeringen i 100 land med koordinerte tiltak og redningspakker. Dette demonstrerer at selv svært store utfordringer kan løses dersom det er politisk vilje til å gjøre det, sa Bjerke, og pekte blant annet retning globale miljøutfordringer.

- Før krisen var statlig eierskap unntaket i Europas største banker. Nå er halvparten av de 30 største delvis statseide, sa Rune Bjerke.

Leksjon 4: Oppfatningen om statlig eierskap kan endre seg fort
Før finanskrisen hadde bare tre av de 30 største bankene i Europa innslag av statlig eierskap. Blant disse var DnB NOR, og spørsmålet Bjerke fikk fra kollegaer var om ikke dette var å regne som subsidier eller en ren byrde.

- Nå er 15 av disse 30 bankene delvis statseid, og det vil neppe endre seg igjen fort. Det er den nye normalen, hevdet Bjerke.

Leksjon 5: Kriser gir muligheter
Da krisen traff var DnB NOR den fjerde største nordiske banken, nr. 35 i Europa og nr. 90 i verden. I løpet av krisen har banken avansert på listene og er nå henholdsvis nr. 2, nr. 21 og nr. 74.

- Det er delvis fordi vi er en norsk bank. Norge er et bra sted i dårlige tider. For det andre hadde både eiere, bankansatte, sentralbanken og andre bankkrisen i 1990-årene friskt i minnet. Og for det tredje har vi en forretningsmodell som skiller seg fra banker i mange andre land, forklarte Bjerke.

- Ja, vi vurderte å gå inn i nye strukturerte produkter slik mange banker internasjonalt gjorde, men vi valgte å la være, og den konservative holdningen hjalp oss da krisen var et faktum, la han til.

Leksjon 6: Den finansielle tyngekraften beveger seg østover
Listen over verden største banker stadig mer preget av kinesiske banker, og andre asiatiske land er på vei oppover.

- Spørsmålet er i økende grad hva som skjer i Kina, ikke hva som skjer i USA, mente Rune Bjerke.

Leksjon 7: Timing er alt
Under krisen trengte alle banker mer kapital, men DnB NOR ventet lenge før de gjorde det.

- Vi tapte ikke penger i et eneste kvartal i løpet av krisen, så hva var det som hastet? Det var også et finansfond tilgjengelig. Det var ikke særlig fristende å bruke rent strategisk sett, men det var der. Konklusjonen ble at vi ventet mye lenger med å hente inn kapital enn andre banker, og det viste seg å være fornuftig, hevdet Bjerke.

Leksjon 8: Kriser forener folk
Målinger av de ansattes trivsel viste at denne steg til et svært høyt nivå i 2009 til tross for krisen.

- Å inkludere de ansatte og forklare avgjørelser er viktig, og kan være en del av forklaringen på det overraskende resultatet, mente Bjerke.

Leksjon 9: Mennesker betyr mye
Mangfold i alt fra kjønn, alder og nasjonalitet til utdanningsbakgrunn og er faring er viktig.

- Medlemmene i ledergruppen i DnB NOR er ulike, og det hjalp oss å takle krisen, sa Bjerke.

Leksjon 10: De ukjente ukjente er alltid en trussel.
-Jeg er ikke red for noen "double dip." Det er mange positive tegn å se i verdensøkonomien. Men det er det vi ikke vet at vi ikke vet som er den største trusselen. Jeg er først og fremst urolig for proteksjonisme, handelskriger og politiske konflikter, avsluttet Bjerke.

Endringskapasitet

DnB NOR-sjefens innlegg ble fulgt av kommentarer fra tre NHH-forskere.

Førsteamanuensis Inger Stensaker fra SOL tok for seg utfordringer ved organisasjonsendringer.

Hun konstaterte at finanskrisen definitivt medførte endringer for DnB NOR, men at banken i realiteten har vært gjennom stadige endringer i en 20-årsperiode, og derfor har mange ledere og ansatte med erfaring og evner til å takle endring.

- DnB NOR er heldige i den forstand at dere, sett i forhold til mange andre selskaper vi har sett på, har solid endringskapasitet, sa Stensaker.

Rune Bjerke sa seg enig, men understreket at det ikke automatisk betyr at endring blir lett, og at prosessene selskapet måtte gjennom under finanskrisen var ekstremt krevende.

Rune Bjerke (t.h.) mente kriseerfaring, hardt arbeid og det faktum at banken er norsk gjorde at DnB NOR kom bedre fra finanskrisen en mange andre internasjonale storbanker. Professor Thore Johnsen repliserte at det ofte er svært vanskelig å avgjøre hva som er flaks og hva som er dyktighet.

Bare flaks eller godt bankhåndverk?

Postdoktor Aksel Mjøs fra Institutt for foretaksøkonomi gav en grunnleggende innføring i hva en bank er og hvorfor de trengs. Han presenterte videre data som viser hvor viktige banker er for norske firma, før han avsluttet ved å ta for seg en del generelle trekk ved bankkriser og å skissere forslag til effektiv regulering.

Professor Thore Johnsen fra Institutt for foretaksøkonomi innledet sitt innlegg ved å oppsummere hvordan et i utgangspunktet lite, lokalt kredittproblem (såkalte sub prime-lån i USA) utviklet seg til en global krise og resesjon.

Johnsen minnet om at tilfeller som Terra-saken viser at Norge ikke slapp helt unna, men at krisen likevel ikke ble på langt nær så ille for norske banker som det ble i de fleste andre land.

- Da bankkrisen rammet Norge på -90-tallet var årsaken en kombinasjon av dårlig bankarbeid, dårlig politikk og uflaks. Så hvorfor gikk det bedre denne gangen? Var det bare større hell, bedre bankarbeid eller bedre politikk enn? spurte Johnsen

Han konstaterte at hellet definitivt bedre denne gangen, men var mer skeptisk til at bankarbeidet er blitt bedre. Professoren pekte likevel på at norske banker hadde muligheter som gjorde at de kunne la være å gå inn de produktene som svært mange internasjonale banker etter hvert fikk svi for.

- At det ble ført en relativt konservativ politikk kan ha hjulpet. Uansett har vi en rik stat og et fornuftig finansdepartement, departementet og sentralbanken så tidlig behovet for å handle raskt og bestemt, sa Johnsen.

- Uansett er det ofte svært vanskelig å avgjøre hva som er dyktighet og hva som bare er flaks. Men dyktige folk ser ut til å ha mer flaks, la han til.

Rune Bjerke debatterte alt fra organisasjonsendringer til lønnsnivå i banksektoren med Inger Stensaker, Aksel Mjøs, Thore Johnsen og publikum i salen.

Etter Aula-programmet møttes NHH-studenter og DnB NOR-ansatte i kantinen. Der kunne man blant annet høre om trainee-program og bidra med forslag til "the future of banking." Her snakker trainee Nils Torolv Simonsen (t.v.) fra DnB NOR med studenter.