Gjedrem om statsfinanser

Ansatte og studenter gikk mann av huse da sentralbanksjefen holdt årets Lehmkuhlforelesning.

24.09.2010 - Knut André Karlstad

Temaet for forelesningen var Konjunkturer, kriser og statsfinanser - kan stater bære sine forpliktelser? og det var en breddfull Aula som tok imot sentralbanksjef Svein Gjedrem fredag. I tillegg ble forelesningen overført direkte til Terje Hansens auditorium, som også ble fylt opp til siste sete.

Må staten gjøre opp for seg?

Med utgangspunkt i finanskrisen snakket sentralbanksjefen om hvorfor nasjoner holder sine gjeldsforpliktelser etter krisetider og nedgangskonjunkturer. Det er ikke helt åpenbart at det alltid skal skje, ifølge Gjedrem.

- Hvis staten ikke kjenner seg rettslig forpliktet til å betale tilbake det den har lånt, kunne det være fristende å la være å betale tilbake lånet. I den økonomiske litteraturen er derfor spørsmålet reist: Hvorfor skal en stat gjøre opp for seg? Spørsmålet har et motstykke: Hvis stater kan løpe fra sine forpliktelser, hvorfor låner investorer ut til stater? Vi observerer at de fleste landene velger å gjøre opp for seg. Det må bety at det er kostnader forbundet med å la være, sa han.

Til forskjell fra private lån finnes det ingen internasjonale institusjoner som kan kreve inn gjeld. Alternativet blir da blant annet å iverksette sanksjoner mot landet som skylder penger. Det kan være handelsblokkader eller konfiskering av landets eiendeler i utlandet. Et eksempel Gjedrem viste til var da Storbritannia tok kontrollen over Egypt da landet fikk gjeldsproblemer etter byggingen av Suez-kanalen.

- Land misligholder oftere enn vi tror, påpekte Gjedrem. Allikevel er det en relativt sjelden affære, og i etterkrigstiden er det kun u-land og fremvoksende økonomier som har gjort det. For Norges del må vi tilbake til 1816 for å finne siste gang vi ikke var i stand til å håndtere statsgjelden vår.

- Det er etablert et eget forum, Parisklubben, som regelmessig møtes for å finne løsninger når en stat har problemer med å gjøre opp et lån til en annen stat. Parisklubben består av 19 kreditorland, deriblant Norge. En løsning forutsetter at det gjeldstyngede landet gjennomfører reformer som del av et program under Det internasjonale valutafondet. Siden 1956 har Parisklubben fremforhandlet 417 avtaler om å skrive ned statsgjeld i 87 land. Det er særlig lån til land som ikke har tilgang til de vanlige internasjonale lånemarkedene, ofte fattige land, som blir forhandlet i Parisklubben, forklarte sentralbanksjefen.

- Det kan lett glippe

På slutten av forelesningen snakket Gjedrem om status for de norske statsfinansene i dag. På grunn av oljeinntektene sitter vi i en særstilling gjeldsmessig, men vi har allikevel forpliktelser gjennom folketrygden. Sentralbanksjefen kom derfor med en advarende pekefinger mot slutten av sin forelesning.

- Vi kan ikke varig øke bruken av oljepenger særlig mer. Utvinningen av olje og gass vil avta. Samtidig har vi vært gjennom en periode hvor behovet for velferdstjenester har vært temmelig stabilt. Forholdet mellom antallet yrkesaktive og eldre og barn har endret seg lite. Demografien vil ikke være like fordelaktig i tiårene som kommer. Selv om vi har bygd gode institusjoner for forvaltningen av oljeformuen, er det for tidlig å si om vi håndterer rikdommen vår forsvarlig. Det kan lett glippe. Og selv om presset nå har vært stort for å bruke enda mer oljepenger, er det gode grunner til å tro at senere generasjoner vil se det slik at mer gjerne kunne ha vært satt til side, avsluttet han.

Etter forelesningen delte Foreningen for ut sitt årlige stipend fra Lehmkuhl-fondet. I år ble 25.000 kroner tildelt Alexander Helle, som etter NHH-studiene har fått mye oppmerksomhet med kleskolleksjonen Norwegian Rain. - Han har vist særlig evne til å fremme norsk regntøy av praktisk betydning. Konseptet har fått internasjonal pressedekning, blant annet i Vogue, sa Per Hagelien fra foreningen for under tildelingen.

Sentralbanksjefen advarte blant annet mot overdreven bruk av oljepenger i sin Lehmkuhlforelesning.

Foto: Hallvard Lyssand

Tidligere stud.NHH Alexander Helle fikk et stipend på 25.000 kroner fra Foreningen for, og overbrakte sin takk til forsamlingen på video fra Milano.

Foto: Hallvard Lyssand