Påskenøtter

Kronikk: Hvorfor går bedriftsledere Birkebeinerrennet? Bør frisører klippe kjappere? Og hva svarer man journalister som spør om man er enig med Per Olaf Lundteigen? Dette og andre påskenøtter funderer Victor D. Norman over i Dagens Næringsliv lørdag 27. mars 2010.

29.03.2010 - Victor D. Norman

Blir man sprek av å gå Birkebeinerrennet? Eller er rennet bare en anledning for de spreke til å vise alle oss andre hvor spreke de er? Jeg er neppe den eneste leser av DN som de siste ukene har lurt på det. Jeg er nok heller ikke den eneste som har lurt på hvorfor det skulle være så viktig for bedriftsledere å vise at de er gode til å gå på ski.

Husker jeg historien riktig, var det ikke lederne av birkebeinerflokken som dro til fjells fra Lillehammer i 1206 - den symbolske lederen var guttungen som birkebeinerne fraktet med seg; den reelle var guttens mor, Inga fra Varteig. Hun gikk visst ikke på ski i det hele tatt. Men la gå - for et par generasjoner siden signaliserte ledere sin posisjon ved sitt korpus. Det skulle sees at man visste hva en god herremiddag var, det gjorde ikke noe om trim begrenset seg til vandring fra spisebordet til cognac og sigar i salongen, og toppen på suksess var podagra. Sammenlignet med dette er en skigående, lettere idrettsskadet siviløkonom fra 1983-kullet på NHH et fremskritt.

Det er imidlertid fint om ledere også kan noe mer. I håp om at noen tar seg tid til å lese DN mellom skiturene i palmehelgen, tillater jeg meg derfor å lansere litt økonomisk hjernetrim for ledere og andre interesserte. La meg begynne med en oppvarmingsoppgave. En ung,lovende økonom får telefon fra en DN-journalist med spørsmål om kommentar til Per Olaf Lundteigens opprør mot regjeringen. «Er du enig med Lundteigen i at vi bør bruke mer oljeinntekter til å bygge landet,» spør journalisten, «eller deler du Stoltenbergs syn om at vi må finne plass til nye investeringer innenfor handlingsregelen?»

Innerst inne er økonomen sterkt i tvil - landet kan tåle noe større pengebruk hvis det går til fornuftige investeringer og han tviler på om viktige investeringer faktisk vil bli prioritert innenfor dagens rammer, men han har en grunnleggende skepsis til velgere og politikere. Hva vil han svare?

Så til den første egentlige oppgaven. Tenk deg en skole med to klasser - én med svake, bråkete og vanskelige elever, og en med begavede, arbeidsomme og rolige ditto. Oppgaven er todelt.

Spørsmål 1: Hvordan vil rektor ved skolen fordele knappe lærerressursene mellom klassene?

Spørsmål 2: Anta at en ivrig samfunnsforsker gjennomfører en analyse av sammenhengen mellom ressursinnsats og skoleresultater
basert på disse to klassene. Hva vil undersøkelsen vise?

Neste oppgave handler om enperson som leder en større bedrift, og som på fritiden seiler om sommeren og går på ski om vinteren. Etterhvert blir han mer dyktig og effektiv i jobben, så han kan gjøre den unna på stadig mindre tid - 70 timer på jobben hver uke blir til 60 og 50 og 40. Tiden brukt på sportslige sysler stiger tilsvarende.

Spørsmål 1: Er dette et problem?

Spørsmål 2: Er dette den egentlige forklaringen på alle lederne som går Birkebeinerrennet?

Så til en beslektet oppgave som ikke handler om ledere, men om hele arbeidsstyrken i et land. Mange jobber i industrien, resten
klipper håret på industriarbeiderne og hverandre. Takket være ny teknologi blir man etterhvert flinkere til å produsere varer, så antall folk som trengs for å dekke behovet for industrivarer blir stadig mindre. Antallet som kan brukes til klippe håret på folk stiger tilsvarende. Til slutt klipper nesten alle håret på hverandre, ognesten hele inntekten til folk går med til å betale frisøren.

Spørsmål 1: Betyr dette at levestandarden synker?

Spørsmål 2: Innebærer den stadige veksten i frisørutgiftene at det må være et betydelig potensial for effektivisering i frisørsektoren?

Den femte oppgaven handler om et land som en dag våkner til en gave fra Vårherre på 5000 milliarder kroner. Pengene kan
brukes på gode formål, eller de kan plasseres (hjemme eller i utlandet) til fire prosent realrente.

Spørsmål 1: Hvis landets innbyggere la like stor vekt på fremtidige generasjoner som på seg selv, og ut fra det skulle bestemme en årlig bruk som kunne vare evig, hvor mye ville de bestemme seg for å bruke på gode formål hvert år?

Spørsmål 2: Hva ville velgerne gjøre med politikere som hårdnakket fastholdt at det ville være uansvarlig å bruke mer enn halvparten av svaret på det første spørsmålet?

Den siste oppgaven kombinerer problemstillingene fra to av de foregående. Tenk deg at resultatene fra skolen som vi så på tidligere,i gjennomsnitt er så svake at noen kommer på den tanken at man kanskje kunne få mer ut av noen av Vårherres kroner ved å investere dem i forbedring av skolen istedenfor å plassere dem i utlandet.

Spørsmål 1: Hvordan ville samfunnsviteren i skoleoppgaven reagere på et slikt forslag?

Spørsmål 2: Hva ville Harald Eia foreslå at man gjorde med samfunnsviteren?

Forhåpentligvis har oppgavene gått så raskt at det er tid til en lang skitur.

God tur!