Icesave og bråket etterpå

Kronikk: Det ville sannynligvis være til Islands fordel om de kranglet mindre med Storbritannia og Nederland, skriver Rögnvaldur Hannesson i K7 Bulletin 23. mars 2010.

23.03.2010 - Rögnvaldur Hannesson


Hvor står Icesave-saken? Icesave var høyrentekonti opprettet av den islandske Landsbanki i Nederland og Storbritannia. Da Landsbanki gikk dukken høsten 2008, tapte innskyterne alle sine penger i første omgang. Disse kontiene ble opprettet i filialer fra Landsbankis hovedkontor på Island og ikke i datterselskaper i angjeldende land.

Dermed ble Island ansvarlig for det hele, men var ikke i nærheten av å kunne garantere for disse innskuddene i henhold til EUs regler. Regjeringene i Storbritannia og Nederland trådte til med den påkrevde kompensasjon.

Da de tre islandske storbanker gikk over ende, prøvde den islandske regjering å garantere sine egne borgeres innskudd og gi blaffen i utlendingene.

Dette likte regjeringene i Nederland og Storbritannia svært lite og tvang Island til å gå med på å betale disse pengene tilbake. Saken gikk til Alltinget og skapte politisk strid. Noen sammenlignet disse forpliktelsene med de krigserstatninger Tyskland ble påtvunget etter første verdenskrig. Hvor mye penger det kunne dreie seg om er uklart; tall som 12.000 euro pr. capita eller 60% av BNP er blitt nevnt. Noe av dette vil bli dekket av Landsbankis eiendeler, kanskje så meget som 90%.

Etter lange drøftelser vedtok Alltinget i fjor sommer en lov om tilbakebetaling til Nederland og Storbritannia hvor det ble satt en del betingelser; betalingene ble begrenset i forhold til økonomisk vekst på Island, og det som måtte bli igjen i 2024 skulle falle helt bort.

Dette aksepterte ikke britene og nederlendere, og saken måtte tilbake til Alltinget. En ny lov ble vedtatt, hvor britenes og nederlendernes betingelser ble akseptert. Denne loven nektet den islandske president å undertegne. Bak dette lå et betydelig press fra den islandske folkemening.

Det er forståelig at man vegrer seg for å akseptere en gjeldsforpliktelse av den størrelsesorden det er snakk om, men hvor klokt er en annen historie. Hvis ikke islendingene aksepterer denne gjelden, kommer de til å få det vanskelig i det internasjonale lånemarked. Dessuten er tilliten til deres forretningsmetoder blitt ganske tynnslitt; det kunne være verdt noen kroner å gjenopprette den.

Lørdag 6. mars ble det holdt folkeavstemming på Island om lovforslaget presidenten nektet å undertegne. Den var nærmest en farse. Videre kontakt med briter og nederlendere hadde vist at de er villige til å gå med på bedre betingelser. Det var da ikke så overraskende at de fleste sa nei. Siden striden står om renter og avdragstid og ikke om selve gjeldsforpliktelsen, ville det være overraskende om man ikke når frem til enighet snart.

Men britene og nederlenderne vil nok ha garanti for at den islandske opposisjon er med på laget, slik at ikke den islandske president så lett kan dolke Alltinget i ryggen en gang til.


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive