Om internasjonalisering og språkvalg
Fredag 21. mai. er det høringsfrist både for handlingsplan for internasjonalisering og for et forslag til språkpolitiske retningslinjer for NHH. Mens økt internasjonalisering både er et mål og et uvergelig faktum, fører utviklingen til at norsk fagspråk på det økonomisk-administrative området kommer under press.
18.05.2010 - Hallvard Lyssand
NHH har vært internasjonalt orientert på en rekke felt i en årrekke, og internasjonalisering har fått ett eget kapittel i høyskolens strategi for perioden 2010-2013.
Internasjonal orientering og internasjonalt samarbeid blir vurdert som sentralt både for kvalitetsutvikling og for å stå best mulig rustet i konkurransen om de beste studentene og forskerne.
På oppdrag fra NHH-styret har Internasjonalt utvalg utarbeidet en handlingsplan med konkrete forslag til videre internasjonaliseringsprosess på ulike områder.
Handlingsplan for internasjonalisering er nå på høring med frist fredag 21. mai.
Høringsfrist for språkplan
Førsteamanuensis Marita Kristiansen ved FSK har ledet utvalget som har utformet forslag til språklige retningslinjer for NHH.
Samme dato er det frist for å komme med høringsuttalelser til et fremlegg til språkpolitiske retningslinjer for NHH.
Dette dokumentet er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av rektor Jan I. Haaland i juni 2009. Gruppen ble ledet av førsteamanuensis Marita Kristiansen ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon.
Mandatet var å utarbeide språklige retningslinjer for alle deler av NHHs virksomhet.
En sentral funksjon for retningslinjene er at de skal bidra til at høyskolen kan oppfylle sitt nasjonale ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk som fagspråk innen de økonomisk-administrative fagområdene.
Dette ansvaret er både en nasjonal føring og et ansvar NHH har tatt på seg som et delmål i egen strategi.
Samtidig skal det legges til rette for videre internasjonalisering gjennom å sikre såkalt parallellspråklighet der det er hensiktsmessig.
Parallellspråklighet betyr i dette tilfellet bruk av både norsk og engelsk.
Les mer om utgangspunktet for arbeidet i et tidligere intervju med Marita Kristiansen
Norsk fagspråk under press
Uavhengig av intensjoner er internasjonalisering av forskning et uomtvistelig faktum, og arbeidsspråket er i økende grad engelsk.
Språkutvalget konstaterer at teoriutviklingen innen økonomisk-administrative fag skjer via det engelske språket, at den faglige debatten er internasjonal og at NHH-forskere i stor grad publiserer i engelskspråklige tidsskrift.
Internasjonaliseringen gjør seg også gjeldende innenfor undervisningen, med et høyt antall kurs både på bachelor- og masternivå der det blir undervist på engelsk.
Utfordringer med det økende innslaget av engelsk er at norsk fagspråk kommer under press, og at det oppstår såkalt domenetap (at et språk gradvis presser ut et annet på et område). Det kan gi uheldige konsekvenser på flere områder.
I følge Språkutvalget viser for eksempel undersøkelser at studenter har størst læringsutbytte av undervisning på morsmålet. Norske studenter ville altså lært faget bedre om undervisningen foregikk på norsk.
Og om studentene primært lærer faget på engelsk, eller innslaget av engelske faguttrykk er stort i norskspråklig undervisning, adopterer de engelske faguttrykk og tar disse med seg ut i arbeidslivet, og dermed svekkes det norske fagspråket ytterligere.
Les mer i en kronikk av Marita Kristiansen publisert i Bergens Tidende 12. mai
Kan svekke ekstern formidling
Sterke innslag av engelsk fagspråk kompliserer allmennrettet nasjonal formidling av NHH-forskning for NHH Bulletin-redaktør Sigrid Folkestad og resten av Informasjonsavdelingen.
Foto: Kristian T. Marthinsen (Arkiv)
Et annet problem er at fortrenging av norsk fagspråk kan svekke formidling av økonomifaget til samfunnet og næringslivet.
Sigrid Folkestad er redaktør for NHH Bulletin og var Informasjonsavdelingens representant i språkutvalget.
Gjennom NHH Bulletin, nettstedet forskning.no og andre kanaler skal forskningsresultater og kunnskap fra NHH-miljøet formidles til et bredt publikum.
- Skal NHH oppfylle sin samfunnsrolle og skal informasjonsavdelingen lykkes med å nå ut, må forskning populariseres, forenkles og forklares. Når forskerspråket er spekket med engelske termer, oppstår det problemer for informasjonsavdelingens arbeid, sier Folkestad.
- At forskerne publiserer på engelsk er opplagt, men informasjonsavdelingen er nødt til å videreformidle på norsk i det nasjonale informasjonsarbeidet. Det er like opplagt at den stadige bruken av engelske fagtermer i norsk tekst og tale gjør det vanskeligere for oss, legger hun til.
Folkestad peker på at samtaler med forskere i noen tilfeller blir lite oppklarende fordi forskerne bruker engelsk fagspråk på grunnleggende begreper. Konsekvensen kan bli at den som skal presentere forskningen må bruke mye tid på å finne ut hva vedkommende forsker legger i de engelske termene.
- Vi har ikke tilgang på ett felles oppslagsverk for oversettelse, og vi har heller ingen avklart språkpolitikk vi skal forholde oss til, noe som kunne gitt avdelingen støtte på å være konsekvent.
- En konsekvens av de språklige utfordringene kan bli at informasjonsavdelingen ikke følger opp deler av fagmiljøet slik vi burde. En annen konsekvens er at vi overtar det engelske forskerspråket. Dermed forsterker vi den engelskspråklige terminologien, og journalister følger etter. Resultatet er at formidlingen ikke blir så god eller omfattende som den kunne ha blitt, det oppstår uklarheter og vi når ikke ut til så mange som vi ellers ville ha gjort, sier Folkestad.
Termbase og oversettelser
Men hva er det da som skal til for at formidlingsarbeidet skal bli bedre?
- En vedtatt språkpolitikk vil i seg selv gitt avdelingen støtte for at vi holder oss til norsk fagspråk i det nasjonale formidlingsarbeidet, sier Folkestad.
Hun mener også at det er behov for et felles NHH-godkjent elektronisk oppslagsverk til hjelp med oversettelse mellom norsk og engelsk.
I forslaget til språkpolitiske retningslinjer er da også videreutvikling av NHHs termbase for norsk-engelsk terminologi til en nasjonal termbase for økonomisk-administrative fag et av forslagene.
Blant andre forslag er at alle engelskspråklige forskningsartikler, ph.d.-avhandlinger og masteroppgaver skal ha utfyllende sammendrag på norsk.
- Dette ville i tilfelle gi store positive effekter på formidlingsarbeidet, sier Folkestad.
|
Last ned handlingsplan for internasjonalisering 2010-2013