Ledelse uten grenser

Kronikk: Ledelse i grenseutviskingens tidsalder er en krevende øvelse. Et vilkår for suksess vil være at man lykkes i å fjerne nedarvede byråkratiske ledelsesformer, skriver professor Odd Nordhaug i en kronikk publisert i sist utgave av Kapital.

26.05.2010 - Odd Nordhaug

Vår tids arbeidsliv preges i stigende grad av grenseutvisking. Industrisamfunnets vekt på orden, hierarki, disiplin, rigide organisasjonsgrenser, klart spesifiserte jobber og byråkratiske styringsformer, erstattes av noe fundamentalt nytt: Partnerskap framfor hierarki, tillit framfor disiplin, utflytende organisasjonsgrenser, jobber som endres hyppig og mindre autoritære styringsformer.

Grensene mellom arbeidsgiver og karriere er i ferd med å bli mer uklare. Internasjonal og norsk forskning har antydet at mange arbeidstakere, og særlig de høykompetente, i stigende grad er opptatt av egen karriereutvikling - uavhengig av en konkret, spesifikk arbeidsgiver.

Samtidig synes virksomhetenes lojalitet til sine ansatte også å være på vei ned. Illustrasjoner her er nedbemanning, outsourcing av oppgaver til andre bedrifter og utflytting av virksomhet til andre land.

Grensene mellom arbeid og fritid blir stadig mer uklare for mange arbeidstakere. En drivkraft bak dette er IKT, som har åpnet store muligheter for hjemmearbeid og fjernarbeid. Men hovedårsaken er trolig at mange medarbeidere har jobber de er sterkt interessert i, jobber som på mange måter også er hobbyer. Flere enn før har kunnet velge arbeid tilpasset personlige interesser, og dermed kommer også lysten til å jobbe mer enn nødvendig. Arbeid og fritid glir over i hverandre. Fristelsen til å arbeide hjemme i fritiden blir stor for mange, noe som innebærer at familielivet preges av uklare forventninger når det gjelder samvær og arbeid.

En annen faktor er at stadig flere jobber er uten "naturlige" eller gitte grenser for hvor stor arbeidsinnsatsen skal eller bør være.

Mer uklare og flytende grensene mellom medarbeidere og virksomheter skaper en usikkerhet som gjør det nødvendig med økt individuell og organisatorisk fleksibilitet - og nye ledelsesformer som bryter med arven fra fortiden.

Ett kjennetegn ved industrisamfunnets måte å organisere virksomheter og utvikle ledelsespraksis på, er mangelen på tillit til medarbeiderne. Gigantiske, byråkratiske systemer ble utviklet for å kontrollere de ansatte. Man var sterkt opptatt av å hindre misbruk av arbeidstiden, unnasluntring og sabotasje. I slike tilfelle var det i realiteten tale om motarbeidere snarere enn medarbeidere.

I dag ser vi et skifte i grunnholdninger og synsmåter. Det gjelder særlig i mer kompetanseintensive deler av næringslivet. Der legges det større vekt på løsere organisering, mykere og mer "frihetlige" ledelsesformer og respekt for medarbeiderne framfor mistenksomhet.

Samtidig øker forståelsen av at virksomheten er helt avhengig av kompetente medarbeidere som må stimuleres til ikke å forlate organisasjonen. Dette gjelder ikke minst for de nye generasjonene av arbeidstakere, som ser for seg at de vil skifte arbeidsgivere hyppig.

Undersøkelser blant studenter ved handelshøyskoler og universiteter i Norge og utlandet viser at dagens yngre generasjoner er spesielt opptatt av å få jobber der de kan trives, utvikle seg og ha det morsomt. Samtidig synes de å være mindre opptatt av materielle verdier enn tidligere generasjoner og mer opptatt av kvalitative belønninger, som kompetanseutvikling og godt arbeidsmiljø.

Mange av dem er utpreget antibyråkratiske. Dette gir seg utslag i sterke preferanser om å arbeide i konsulentselskaper, som av mange oppfattes som mer frihetlige og med større muligheter for faglig utvikling enn mange andre virksomheter. Ønsker om å starte egen virksomhet er også svært vanlige. Mange i disse generasjonene bryr seg lite om tradisjonell karriereplanlegging, og vil heller være sine egne karrierebyggere og jobbentreprenører.
Kravene til å kunne håndtere kresne kundegrupper med varierende behov og preferanser, gjør at organisasjoner må være fleksible og kunne endre seg raskt. Det oppnås ikke gjennom detaljert regelstyring og inngående instrukser for kundebehandling.

Spesialtilpasning eller skreddersøm av produkter og tjenester blir mer utbredt. Det som tilbys, må gjøres mer tilpasningsdyktig, og kravene til innovasjon blir tøffe. For å møte disse, må man dyrke kreativitet og innovative medarbeidere.

Et vilkår for suksess vil være at man lykkes i å fjerne nedarvede byråkratiske ledelsesformer. Alminnelig visdom tilsier at man ikke kan tvinge folk til å være kreative ved å bruke makt, regler og instrukser.

Ledelse i grenseutviskingens tidsalder er en krevende øvelse. De bedriftene som mestrer denne øvelsen bedre enn andre, vil oppnå et klart konkurransefortrinn.