Askeskyen og luftfartens dilemma

Kronikk: Vulkanutbruddet på Island har satt flybransjen i et delikat dilemma når det gjelder håndtering av risiko: Avveiingen mellom hensyn til sikkerhet versus lønnsomhet, skriver postdoktor Tore Hillestad ved Institutt for strategi og ledelse i en artikkel publisert i K7 Bulletin.

26.05.2010 - Tore Hillestad

Vulkanutbruddet har lammet luftfarten i Europa de siste ukene. I tillegg til å medføre store ulemper og mye uforutsigbarhet for reisende, har de medført store økonomiske tap for luftfarten, anslagsvis 500 millioner i SAS og 100 millioner i Norwegian.

En krises karakteristika vil påvirke hvilke krav og forventninger ulike interessenter vil målbære, spesielt i forhold til hvor ansvaret for krisen skal plasseres. Gjennom innsikt i dette kan en si noe om hvem som vil bli rammet av kritikk, og som dermed er forventet å skulle håndtere krisen og stå til ansvar for dens konsekvenser.

Vulkanutbruddet på Island er en såkalt "Act of God"- krise. Dette medfører at ingen institusjoner eller ledere direkte kan kritiseres eller stilles til ansvar når det gjelder krisens årsak. Dette i motsetning til kriser som er "Man Made". Her kan årsaken til krisen, og dermed ansvaret, henføres direkte til institusjoner eller personer fordi en eller form for organisatorisk eller ledelsesmessig svikt eller utilstrekkelighet om har forårsaket krisen.

Et typisk eksempel på den type krise er situasjonen Toyota for tiden står oppe i, hvor ledelsen er gjenstand for sterk og vedvarende kritikk knyttet til kritiske mangler ved enkelte Toyotamodeller.

Ved slike kriser bidrar toppledere til å absorbere mye negativ energi ved å fremstå som direkte ansvarlige for krisens årsak og konsekvenser. "Acts of God" skaper imidlertid et tomrom hvor frustrasjon, sinne og fortvilelse som oppstår som følge av krisens negative konsekvenser ikke direkte kan rettes noe sted. Krisen har ingen entydig eier.

Fokus flyttes derfor ofte fra krisens årsak og ansvar, til kritikkverdige forhold og ansvar når det gjelder beredskap og mangler ved håndtering av krisens konsekvenser. Dette har kommet til utrykk ved at flyselskapene kritiserer nasjonale og internasjonale luftfartsmyndigheter for manglende kompetanse og beredskap for den typen situasjoner en nå står overfor, og for at de er alt for strenge i sin regulering av luftfarten. Luftfartsmyndighetene har på sin side svart med å la flyselskapene, innefor gitt grenser, selv vurderer og håndtere den sikkerhetsmessige risikoen ved å bli eksponert for aske under flyvninger.

Dette stiller flyselskapene overfor et delikat dilemma: Den dramatiske økonomiske situasjonen i en fra før svært skviset bransje lønnsomhetsmessig, kan presse flyselskap til å gå på kompromiss med en ufravikelig sikkerhetsprioritering. Gevinsten er å begrense de smertefulle økonomiske tapene.

Holdningen til risiko og sikkerhet representerer samtidig et svært sensitivt og verdifullt parameter når det gjelder både bransjens og enkeltselskaps omdømme. Det skal bli interessant å følge hvordan ulike flyselskapene håndterer risiko forbundet med å gjennomføre askeeksponerte flyvninger, opp mot hensynet til å begrense økonomiske tap som følge av vulkanutbruddet. Og hvilke langsiktige konsekvenser dette medfører for deres omdømme når det gjelder håndtering av risiko og sikkerhet.