Lofotenletingen

Innlegg: Bør vi la være å åpne opp områdene utenfor Lofoten og Vesterålen for oljeleting på grunn av oljeutslippet i Mexicogulfen? Svaret på dette spørsmålet er nei, skriver Rögnvaldur Hannesson i Dagens Næringsliv 4. juni.

07.06.2010 - Rögnvaldur Hannesson

Det har alltid vært klart at en ukontrollert utblåsning kunne inntreffe i dette området, akkurat som andre steder. Det har man også tatt høyde for i de utredninger som er blitt laget om oljeleting i disse områdene.
Spesielt har man sett på eventuelle konsekvenser av ukontrollert utblåsning av lang varighet. Konsekvensene for fisket kunne bli et inntektstap av samme størrelsesorden som har skjedd mange ganger før, på grunn av enten naturlige årsaker eller markedsproblemer.

Når man så tar hensyn til at disse hendelsene har en sannsynlighet som måles i promille, kan konsekvensene best karakteriseres som trivielle.

Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Oljeutslippet i Mexicogulfen er allerede antakelig det største i historien, og så langt har man ikke klart å stoppe det. Det skal bli meget interessant å se hvilke konsekvensene blir. Blir de alvorlige, kan det få alvorlige følger for utvinning av olje på store havdyp.

Med den økende knapphet på olje vi alt har, vil det bety en enda høyere oljepris og stimulans til utvikling av andre energikilder. Men så langt har konsekvensene av oljeutslipp vært av overgående natur og trivielle i det lange løp.

Det verste var kanskje utslippet i Alaska i 1989 da «Exxon Valdez» gikk på grunn. Fortsatt finner man spor av olje enkelte steder hvis man graver i fjæresanden. Men ellers er det få eller ingen langtidsvirkninger. Fisket av laks har for lengst tatt seg opp igjen. Sildebestanden i Prince William Sound er fortsatt liten, og noen tror det skyldes oljeutslippet. Det er imidlertid et faktum at sildebestander fluktuerer sterkt av helt naturlige årsaker.

Sild har i historisk tid forsvunnet fra norskekysten i flere tiår ad gangen, selv da oljeutvinning på våre breddegrader ikke engang fantes i fantasien.

En annen oljekatastrofe i nyere tid var forliset av oljetankeren «Prestige» utenfor kysten av nordvest-Spania i 2002. Oljen drev i land, griset til strendene og drepte sjøfugl. Det ga rikelig med skrekkscenarier i fjernsynsnyhetene; på kaien i Muxia, en av småbyene som var mest utsatt for oljesølet, falt fjernsynsteamene nærmest om hverandre.

I dag averterer turistindustrien i Muxia med «stunning beaches,» og det er ikke oljesøl de mener.

Det manglet ikke på dommedagsspådommer for kystfisket i nordvest-Spania etter «Prestige»-forliset. Sant nok falt fiskernes inntekter sterkt året etter, da fisket var stengt i noen måneder, men fra og med 2004 fortsatte de å øke som før.

Ingen bør innbille seg at norsk oljeutvinning er så mye bedre enn andre steder i verden at uhell ikke kan skje her. Det kan de selvsagt, men poenget er at sannsynligheten er meget liten og virkningene begrensede. Men én ting er forskjellig fra Mexicogulfen; på norsk sokkel foregår utvinningen på langt mindre havdyp, slik at en ukontrollert utblåsning blir lettere å stoppe skulle den inntreffe.