Arv eller miljø?

Kronikk: Er det genene våre eller miljø et vi lever i som avgjør hvor mye finansiell risiko vi tar? Ny forskning finner at arv har mye å si for valget. Konsekvensene kan være at personer med visse gener ikke får lån! Det skriver Trond Døskeland i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv mandag 31. mai 2010.

31.05.2010 - Trond Døskeland

Harald Eia og programmet «Hjernevask» har skapt stor interesse for spørsmål om ulike adferdsmønstre skyldes arv eller miljø. Tilsvarende problemstillinger, finnes også innenfor finansforskningen.
Hvorfor tar vi ulik risiko med sparepengene våre? Kan genetisk variasjon forklare individers ulike valg? I Sverige forsket man på tvillingers sparevalg i forbindelse med en pensjonsreform i 2000 for å undersøke hvor mye genetisk variasjon kan forklare personers investeringsvalg (Cesarini et al., 2010).

Kan skylde på genene

Som del av overgang til nytt pensjonssystem i Sverige måtte alle voksne bestemme seg for en fondsportefølje som man skulle spare pensjonen sin i. Svenskene kunne velge blant 500 fond med ulik risikoprofil. Ved å sammenligne risikoprofilen til eneggede og toeggede tvillinger, kan man identifisere hvor mye gener har å si for risikoprofil. Eneggede tvillinger deler arv og miljø, mens toeggede tvillinger deler miljø. En høyere samvariasjon i adferd blant eneggede tvillinger enn for toeggede tvillinger blir tatt for å være et bevis for at gener spiller en rolle for adferden. Studiet finner at omtrent 25 prosent av individers finansielle risiko skyldes genetisk variasjon. Det er mye i forhold til undersøkelser som ser på andre forklaringsvariabler knyttet til risikoprofilen - som alder, sivilstatus eller inntekt.

Selv om studiet finner at genetiske variasjoner skaper forskjeller i risikovilligheten, har man ennå ikke skikkelig forstått hvordan de genetiske mekanismene fungerer. I artikkelen skisseres det to alternativer, en direkte og en indirekte vei. En indirekte vei kan være som følger: Individ med en type gener velger seg miljø som kan påvirke dem til å gjøre visse typer finansielle investeringer som de ikke hadde gjort dersom de ikke hadde kommet i kontakt med dette miljøet. Har du for eksempel gener som gjør at du er skoleflink, tar du gjerne høyere utdannelse og kommer i kontakt med et miljø som tar mye finansiell risiko. Selv om miljøet påvirker deg her, er det genene som gjør at du kommer i kontakt med miljøet som påvirker adferden din.

Med den direkte veien menes at enkelte gener direkte påvirker adferden din. En studie (se Kuhnen og Chiao, 2009) finner at gener som er kjent for å regulere hormonnivået av dopamin og serotonin i hjernen samvarierer med risikotagningen til individet.

Genene interessant for banken

Til slutt kan vi stille oss spørsmålet mange av de norske forskerne i «Hjernevask» stilte, hva er vitsen med å undersøke at gener påvirker adferd? Selv om man finner at adferd skyldes arv, så er det rett at man ikke kan gjøre noe med genene, men det er feil å hevde at man ikke kan gjøre noe med adferden. Finner man at visse gener gjør at man ikke tar gode økonomiske beslutninger ifølge objektive kriterier, så kan man gå inn og veilede enkelte grupper spesielt. En annen konsekvens, som er mer skummel, av å undersøke om adferd skyldes arv eller miljø, er at informasjonen kan misbrukes. Ved at man finner at visse gener fører til en spesiell form for risikotagning, er det ikke langt unna å finne at enkelte gen fører til for eksempel større sjanse for mislighold av huslån. Akkurat som genetisk informasjon ikke er lov å bruke for forsikringsselskapene når de selger helseforsikring, bør nok ikke den informasjonen bli brukt når man søker om lån i banken.