Om dannelse i høyere utdannelse
Innlegg: - Vi trenger ikke bare studenter som kan resonnere omkring etiske spørsmål, men som har praktisk evne til ta etiske beslutninger i hverdagslivet, skriver professor Magne Supphellen i et innlegg publisert i DagenMagazinet onsdag 20. januar 2010.
20.01.2010 - Magne Supphellen
I høst la Dannelsesutvalget for høyere utdanning frem innstillingen «Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre».
Innstillingen tar til orde for å gjenreise begrepet «dannelse» i høyere utdanning. Medisinen er, kort beskrevet, mer av såkalte «dannelsesfag», hvor evnen til selvrefleksjon og selvstendig kritisk tenkning styrkes.
Nå finnes det mange typer dannelse. Innstillingen, og den påfølgende debatten, fokuserte i all hovedsak på «allmenndannelse» i betydningen intellektuell modning.
Allmenndannelse er viktig, men har også sin begrensning. Etikk kan tjene som eksempel. Vi trenger ikke bare studenter som kan resonnere omkring etiske spørsmål, men som har praktisk evne til ta etiske beslutninger i hverdagslivet.
Da kreves mer enn intellektuell modning; da kreves en sterk karakter og velutviklet integritet. Kan det læres i et auditorium? Neppe.
Antagelig hadde Oscar Wilde delvis rett i påstanden: «What is worth learning cannot be taught».
Dette betyr ikke at karakterdannelse må skje utenfor utdanningsinstitusjonene. Det betyr snarere at den tradisjonelle pedagogikken må endres eller suppleres, samtidig som karakterdannelse inkluderes i dannelsesidealet.
Upersonlige plenumsforelesninger uten kontakt mellom student og foreleser, eller mellom studentene, er lite egnet. Individuell, personlig oppfølging vil bli nødvendig.
Antagelig vil det også være nødvendig å kaste studentene ut i virkelige utfordringer utenfor institusjonene slik at personlige erfaringer kan utfordre kunnskapen, øke selvinnsikten, prøve talentet og teste karakteren.
Ikke minst krever en slik type utdannelse dedikerte lærere med et aktivt ønske om å bidra positivt til studentenes karakterdannelse. De kristne institusjonene er godt egnet til å ta denne utfordringen.
Der de store offentlige institusjonene vil slite med å velge en tydelig basis for utvikling av karakterdannelse, kan de kristne institusjonene stå stødig på det kristne menneskesynet og den kristne etikken.
Vi finner da også et knippe norske kristne utdanningsinstitusjoner innen helse, musikk, media, teologi og pedagogikk. Men det kan gjøres mye mer, ikke minst på viktige områder som økonomi, teknologi og juss. Hvem tar ballen?
|
