Krever kloke ledere
Kronikk: Universitetene trenger kloke ledere som bruker inngående kunnskap om kunnskapsarbeidernes profesjonsverdier og motivasjon i sin beslutningstaking, skriver NHH-professor Rune Lines og leder for forsknings- og innovasjonspolitikk i Abelia Inge Jan Henjesand i DN onsdag 20. januar 2010.
20.01.2010 - Rune Lines og Inge Jan Henjesand
Universitetene er de mest ekstreme kunnskapsarbeidsplassene vi har. Dette stiller spesielle krav til avgrensing og utøvelse av lederrollen.
Noen gir opp og konkluderer med at ledelse ikke kan ha noen rolle i denne sektoren. Det er urealistisk. Lederoppgavene blir ikke borte.
Feil organisasjonsform og lederstil vil imidlertid kunne bidra til verdiødeleggelse heller enn til verdiskapning, manifestert med uønsket avgang, lavere motivasjon, og bruk av kunnskap og kreativitet til mer eller mindre subtile former for sabotasje.
Ledelse av kunnskapsarbeidere «virker» gjennom effekter på motivasjon. Motivasjon hos kunnskapsarbeidere varierer antakelig like sterkt som innen andre grupper av arbeidstakere.
Betydningen av motivasjon er imidlertid ofte større, fordi kunnskapsarbeidernes evne og vilje til å prestere for organisasjonen henger sterkere enn hos andre arbeidstakere sammen med opplevelsen av frivillighet.
Hva vet vi så om motivasjon av kunnskapsarbeidere?
Forskning finner at kunnskapsarbeidere reagerer sterkt på
• Variasjoner i opplevelsen av selvstendighet og uavhengighet
• Det å kunne jobbe med interessante og viktige arbeidsoppgaver
• Fravær og forekomst av positiv og negativ tilbakemelding fra sine ledere
• Arbeid under passe utfordrende, men realistiske målsetninger
• Lønn basert på meritter og faglig basert status.
På denne måten likner jo kunnskapsarbeidere til forveksling arbeidstakere i sin alminnelighet. Sett fra organisasjonens ståsted skiller imidlertid kunnskapsarbeideres motivasjon seg fra mange andre grupper. Årsaken er den tette koblingen mellom kunnskapsarbeideres motivasjon og organisasjonens måloppnåelse.
Kunnskapsarbeiderne er i tillegg selvbevisste og forstår at organisasjonen er avhengig av deres motivasjon for å nå sine mål. Denne selvbevisstheten gjør at de gjerne reagerer sterkere på negative trekk ved arbeidsplassen, men kanskje også på positive trekk.
God ledelse av kunnskapsarbeidere innebærer at man må balansere kunnskapsarbeidernes profesjonsverdier mot tradisjonelle effektivitetskrav. Ensidig prioritering av eierinteresser kan hindre måloppnåelse, på grunn av svekket motivasjon. På den andre siden vil ensidig prioritering av kunnskapsarbeideres verdier ofte gi løsninger som ikke gir uttelling i forhold til organisasjonens mål.
Presis kunnskap om arbeidstakernes faktiske verdier er en forutsetning for effektiv ledelse i slike organisasjoner. Det betinger lytting, effektiv lytting. Inngående kunnskap om profesjonsverdier og motivasjonsforhold blant medarbeiderne gir grunnlag for kreative løsninger som balanserer disse forholdene mot eierkrav og -påvirkning.
Universitetene trenger kloke ledere som bruker inngående kunnskap om kunnskapsarbeidernes profesjonsverdier og motivasjon i sin beslutningstaking.
Den kloke lederen opptrer egenmektig, men altså i kombinasjon med konsultasjon. Beslutningene gjenspeiler viktige verdier hos kunnskapsarbeidere. Forskjellighet og uenighet, ja til og med konflikter, kan bli viktige forutsetninger for utvikling.
Ledelse vil da kanskje ikke oppleves som irrelevant, men som effektivitetsfremmende og nødvendig for å flytte universitetene høyere på de internasjonale rangeringene.
|
